FYLKESMANNEN I NORDLAND

Hvordan utvikle veiledning som en del av jobben i en utkantkommune?

Av Gry Bårnes

Presentasjon.  KUN og prosjektet

-        hovedmålsetting til prosjektet

-        St meld nr 25  Åpenhet og helhet. Om psykiatriske lidelser og tjenestetilbudet

-        St meld nr 21 Ansvar og meistring. Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk.  

Statlige føringer understreker:

-        samhandling mellom nivå, både på individ- og systemnivå.

-        Tverrsektoriell samhandling

-        Behov for felles kunnskapsplattform.

Nettverk som arbeidsredskap

-        Ingen formell organisatorisk modell   – et supplement

-        Arena/møteplass for utveksling av informasjon, formidling av kunnskap, katalysator og verksted for utvikling av bedret tjenestetilbud.

-        Behov meldt fra praksisfeltet.

-        Brobygger mellom fag og nivå.

-        Kunnskapsproduksjon og utvikling på grunn-, etter-, videreutdanning –høgskole og universitetsnivå.

Hvordan utvikle veiledning som en del av jobben i en utkantkommune?

Det lurer vi også på. Og vi er ei bredt sammensatt gruppe i Steigen, bestående av åtte profesjoner,  Bare her på kurset er vi representert med fem. (vernepleier, sykepleier førskolelærer, fysioterapeut og sosionom.). Denne konferansen kommer absolutt på rett tidspunkt fordi vi er i gang med å etablere veiledningsnettverk som en del av jobben, dvs. i arbeidstida. Vi har hatt nettverksgruppe månedlig i ett år, men på ettermiddagstid/fritida.  Førskolelærerne har tidligere brukt styrermøtene som nettverk over flere år, men ikke like regelmessig.

Vi har gått en litt anna vei.

Våren 2000 foretok vi ei kartlegging av kompetansebehovet  dvs. uformelle møter med alle avdelingsledere innen helse- og sosial, samt tillitsvalgte.  Noen hovedtrekk kom fram: Å få til et bedre tverrfaglig samarbeid og  å få kjennskap til andre sin kompetanse. Dette ble formulert på ulike måter. Parallelt med dette kjørte KUN ei desentralisert hjelpepleierutdanning i en ny variant. Som en del av denne ”pakken” skulle KUN arrangere kurs i Voksenpedagogikk for lærere i vgd. Skole. Vi lurte  på om vi kunne slå dette i lag. Så gjorde vi det. Det resulterte i et 40-timerskurs i Voksenpedagogikk med hovedvekt på veiledning. Bente Storfjell fra Kommunal Kompetanse ble vår stødige samarbeidspartner. En person med mange kontakter og flittig brukt som kursholder i RKK- regi. Vi hadde 26 deltakere fordelt på helse- sosialsektoren  Steigen  lærere fra vgd. Skole i Narvik. (11/15)

På siste del av kurset bestemte deltakerne selv at de skulle danne nettverksgrupper for å holde ved like kompetansen. Disse ble loggført med tanke på å godkjenne kompetansen. Underveis ble vi knyttet sammen med førskolelærerne som også var i gang med veiledning. Ti år etter at de satset på veiledning for første gang. Noen nye kom også til. Det ble to påbygningskurs som resulterte i at 21 deltakere (14 helse- og sosialarbeidere og 7 førskolelærere) gjennomførte 70-timerskurs i veiledning,  tilsvarende  3 vekttall. 9 tok eksamen og disse  fortsetter med  5-vekttall. Vi er knyttet opp mot Høgskolen i Vestfold, som var den høgskolen som syntes dette var en spennende variant å satse på.

Vi har gått noen skritt fram, et skritt til sida, noen skritt tilbake, men vi har vært bevisste på å ikke avslutte og ”bli overlatt til hverdagen” før nettverksgruppa er blitt etablert som en del av organisasjonen. Deltakerne tar  selv ansvaret for å få dette til, mens Kommunal Kompetanse/RKK v/ Bente Storfjell tar seg av det oppfølginga for formell kompetanse. Denne støtten, koordinatoren og trådtrekkeren har vært til uvurderlig støtte.

Men drivkraften har vært deltakerne selv. De har hatt felles motivasjon og prosjektet har bidratt til organiseringa rundt nettverksgrupper og kursdager. Nå er Steigentunet ferdig, ei samlokalisering av de fleste helse- og sosialtjenestene i Steigen. Vi har fått et Kompetansensenter, foreløpig bestående av to rom uten møbler. Veiledningsgruppene vil trolig bli en av de første aktivitetene der. 

I høst inviterte til temakveld på KUN med tittelen. ”Veiledning – en del av jobben”, med bl.a. Catrine Halås fra Veilederforum. Vi forventet  ca. 7-10 oppmøtte.  Det kom over tjue. Da hadde det gått 5 måneder siden siste nettverksmøte. Dette sier noen om motivasjonen og ønske om å fortsette.

Fra ekspert til refleksjonspartner.

Hvis  veiledning blir ekspertorientert, er det fare for at viktige utviklingsprosesser kan stagnere. Hvis veiledning blir rettet mot forståelse og forståelsesrammen, kan veileder bli en deltaker og refleksjonspartner i utviklingsprosessen. [1]

Parallelt med endring i behandlingsstruktur med desentralisering og utbygging av veiledningstilbud har det skjedd andre endringer. Det utdannes i dag et betydelig høyere antall fagpersoner enn det gjorde for 20 år siden.. Kunnskapen i befolkningen er langt høyere. Og foreldre/pårørende er blitt en langt mer kunnskapsrik og bevisst gruppe. Tidligere har det vært en oppgave for veiledere å spre kunnskaper. I dag kan en faktisk oppleve at det i miljøet en skal veilede har mer kunnskap om fenomenet det skal veiledes om enn veileder.

En annen framtredende oppgave veilederen hadde tidligere var å formidle metoder for opplæring og behandling. Denne rollen er heller ikke så klar lenger. Ofte, og nesten alltid, møter en personer som fra utdannelse og praksis  har fått innblikk i ulike metoder, ulike måter å løse saker på og kan anvende disse med varierende dyktighet. Til enhver tid kan en møte på personer som kan metoden/løsningsstrategiene like godt eller bedre.

Det synes som et i dag er en dreining av fokus mot hvordan det mennesket en står overfor kan forståes, og hvordan metoder og kunnskaper kan integreres i denne forståelsen. Dette innebærer en mer helhetlig tenking der veileder evner  å bevisstgjøre  personens ”realkompetanse” (alt det personen kan) . Også for sin egen del for å utvide og endre sin forståelse av personen/problemområdet. Problemområder/atferd som en tidligere ønsket å fjerne har nå fått status som informasjon og en måte å forstå personen på.

Vi har sett på veilederrollen som en refleksjonspartner og har foreløpig  bare positive erfaringer fra  å få/gi veiledning til noen av annen profesjon og med mindre formell kompetanse. Det er noe med å ikke bli blind i egen profesjon og  favorisere bekreftelse på egen praksis.  Vår  egen erfaring er en hjelpepleier med solid arbeidserfaring/tillitsvalgt som har vel så mye å bidra med som de andre i gruppa. Så lang har det også vært positive erfaringer med helse- og sosialpersonell i samme  nettverk som førskolelærere.  

Veiledning som arbeidsredskap -  en verktøyskoffert

Bestående av ulike metoder, kommunikasjonskompetanse, ulike perspektiv, praksistrekanten/realkompetansen. ”Alt det vi kan”.

-        Veiledning i det daglige ”Samtaleform”

-        En til en veiledning i eget miljø.

-        Studentveiledning/brukerveileder.

-        Veiledning i egen profesjon. ”Kollegaveiledning”

-        Tverrfaglig samarbeid ”Kollegaveiledning” 

Mange tiltak i kommunene er skodd på samme lest:

-        ”Du bestemmer” Ungdomskolen/vgd. Tverretatllig

-        Foreldreveiledning – helsesøsterførskolelær

-        ”Marte Meo”- meoden. Videoveiledning. Helsesøster

-        ”Steg for steg”, grunnskolen

-        Samspillsmetoden ”Dialog”

Våres beskrivelse av veiledning.

-        Det handler om hvordan mennesker samarbeider og kommuniserer, sånn at arbeid, læring og kunnskapsproduksjon knyttes sammen.

-        Skape en arena for refleksjon /utvikling.

-        Utvikling av kommunikasjonsferdigheter., utvikle sine ferdigheter i å kommunisere.

-        Det handler om personlig vekst og utvikling i en organisasjon.

-        Folk bruker sine praktiske erfaringer/eget arbeid som grunnlag for teorien.

-        Ikke bare metode, men bevisstgjøring av praksis, miljø og arbeidskultur.

-        En god ramme for en samtale, hvor man klargjør problemet, lytter, reflekterer i lag, gir mulighet for egen løsning før rådene kommer til sist.

-        Kromtappen for å få til organisasjonsutvikling.

Erfaringer så langt i en utkantkommune: 

q      Sideeffekter

-        Lære andre profesjoner å kjenne

-        Muligheter for å dele erfaringer og snakke i lag.

-        Skape en arena for og styrke det  tverrfaglig samarbeid

-        Grunnlag for at teamarbeid skal fungere.

-        Veiledning på tvers av sektorer/nivåer kan være vel så viktig. (har opplevd verden likedan. Veiledning kan lett havne opp med bekreftelse innafor ei gruppe. Vi kan fort bli lite utfordrene.

-        Ta inn ulike perspektiv/vinkler

Hva er spesielt med en utkantskommune/distriktskommune.

-        Lite miljø gir rom for lettere å etablere kontakt.

-        Muligheter for å dele erfaringer med andre faggrupper.

-        Vi må bruke andre faggrupper

-        Profesjonsgruppene er små – ofte en alene.

-        Mye, tungt ansvar hviler på enkeltpersoner. Faren er utbrenthet.

-        Bevisstgjøring av å tilrettelegge i jobben. Bearbeide opplevelser og knytte dem profesjonelt til den fagligheten  i jobben.

-        Tverrfaglig/tverretatlig fagmiljø virker rekrutterende.

-        Hjelp til å håndtere personalansvar.

-        Bevisstgjøre vår kompetanse som veiledere/ øvingslærere for studenter.

-        Synliggjøre denne for vgd./høgskole/Universitet.

Hvordan utvikle veiledning som en del av jobben i en utkantkommune?

Veiledning er ikke noe som har en klar start og stoppetid, men er en mer pågående prosess som hele tiden påvirker deltakerne. Vi må være forberedt på at det vil oppstå endringer underveis avhengig . For at det skal funger må det være et sett av ”premisser” som må være til stede.

-        Ansvarliggjøring/forankre det i ledelsen. Få en legitimering og bevisstgjøring  av at  ansatte prioriterer sin arbeidstid til dette.

-        Informasjon via lederteamet – kanskje årlig.

-        Lage fast møteplass og samarbeidsarena. Tid og sted for nettverksgruppene.

-        Tydelig ansvarliggjøring, ansvar til enkeltpersoner.

-        Bli enige om en visjon for samarbeid som løsningsalternativ – en viljeserklæring.

-        Tydelig og forutsigbar plan for gjennomføring.

-        Inkludere nye faggrupper der veiledning naturlig er en del av jobben.

-        Gi tilbud om kontinuerlig veiledningskompetanse. RKK/Kommunal Kompetanse.

-        Vedlikeholde og videreutvikle. Gi faglig påfyll.

-        Ny oppstart – felles plattform  - forståelse oppstart.

-        Mobilisering, planlegging og gjennomføring. Med trykk på gjennomføringa.

-        Bevisstgjøring av felles  motivasjonen    Eks.  Petra

Vi har vært bevisst på at veiledning må og skal ta tid. Det ligger i veiledningens natur at det er en prosess. Også det å utvikle seg som veileder.  Vi har tort å la det være en åpen og lang prosess. Med litt påfyll underveis. Kanskje vi til neste år må ha et nytt plattform i lag – en felles oppstart for å vedlikeholde  nettverket.

Det har vært viktig å forankre det underveis – hos den enkelte. Måten veiledningen er etablert på er lik veiledningsprosessen. Noen velger kurs  og eksamen, men viktigst er det å ta veiledninga i bruk og  ha et langsiktig perspektiv. Brukskunnskapen skal anvendes, bli en del av realkompetansen (= alt det vi kan)

Handler til syvende og sist om menneskesyn – at vi alle har noe å bidra med.

” For i sannhed at kunne hjelpe en annen

 må jeg forstå mer enn ham.

- Men dog først og fremst forstå det

han forstår.”                                                Søren Kirkegaard.

St meld nr 25

(1996-97)

--------------------------------------------------

Åpenhet og helhet

Om psykiske lidelser og tjenestetilbud.

Fokus på:

·        Samarbeid

·        Samordning

·        Samhandling

”Skape en organisasjon hvor vi kan sette av tid til samhandling og legge til rette for brukerperspektiv.”

St. melding nr. 21

(1998-99)

--------------------------------------------------------

Ansvar og meistring

Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk

Stortingsmeldingen sier bl. a. at:

• Tilfeldig, svak kunnskapsproduksjon som mangler helhet
• Mangelfull oversikt over forsknings- og erfaringsbasert kunnskap
• Kontakt mellom forskning, utdanning og praksis liten
• Liten innsikt i motivasjons- og mestringsstrategier.

Nettverk som arbeidsredskap

• Ingen formell organisatorisk modell  – et supplement

• Arena/møteplass for utveksling av informasjon, formidling av kunnskap, katalysator og verksted for utvikling av bedret tjenestetilbud.

• Behov meldt fra praksisfeltet

• Brobygger mellom fag og nivå.

Kunnskapsproduksjon og utvikling på grunn-, etter-, videreutdanning –høgskole og universitetsnivå

Våres beskrivelse av veiledning.

q      Det handler om hvordan mennesker samarbeider og kommuniserer, sånn at arbeid, læring og kunnskapsproduksjon knyttes sammen.

q      Skape en arena for refleksjon /utvikling.

q      Utvikling av kommunikasjonsferdigheter., utvikle sine ferdigheter i å kommunisere.

q      Det handler om personlig vekst og utvikling i en organisasjon.

q      Folk bruker sine praktiske erfaringer/eget arbeid som grunnlag for teorien.

q      Ikke bare metode, men bevisstgjøring av praksis, miljø og arbeidskultur.

q      En god ramme for en samtale, hvor man klargjør problemet, lytter, reflekterer i lag, gir mulighet for egen løsning før rådene kommer til sist.

q      Kromtappen for å få til organisasjonsutvikling.

Erfaringer så langt i en utkantkommune: 

Sideeffekter:

• Lære andre profesjoner å kjenne

• Muligheter for å dele erfaringer og snakke i lag.

• Skape en arena for og styrke det  tverrfaglig samarbeid

• Grunnlag for at teamarbeid skal fungere.

• Veiledning på tvers av sektorer/nivåer kan være vel så viktig.

• Ta inn ulike perspektiv/vinkler

Hva er spesielt med en utkantskommune/distrikts-kommune?

o                 Lite miljø gir rom for lettere å etablere kontakt.

o                 Muligheter for å dele erfaringer med andre faggrupper.

o                 Vi må bruke andre faggrupper

o                 Profesjonsgruppene er små – ofte en alene.

o                 Mye, tungt ansvar hviler på enkeltpersoner. Faren er utbrenthet.

o                 Bevisstgjøring av å tilrettelegge i jobben. Bearbeide opplevelser og knytte dem profesjonelt til den fagligheten  i jobben.

o                 Tverrfaglig/tverretatlig fagmiljø virker rekrutterende.

o                 Hjelp til å håndtere personalansvar.

o                 Bevisstgjøre vår kompetanse som veiledere/ øvingslærere for studenter.

o                 Synliggjøre denne for vgd./høgskole/Universitet.

 
Hvordan utvikle veiledning som en del av jobben i en utkantkommune?

• Ansvarliggjøring/forankre i ledelsen.
• Lage fast møteplass og samarbeidsarena. Tid og sted.
• Tydelig ansvarliggjøring, ansvar til enkeltpersoner.
• Bli enige om en visjon for samarbeid som løsningsalternativ – en viljeserklæring.
• Tydelig og forutsigbar plan for gjennomføring.
• Inkludere nye faggrupper der veiledning naturlig er en del av jobben.
• Gi tilbud om kontinuerlig veiledningskompetanse. RKK/Kommunal Kompetanse.
• Vedlikeholde og videreutvikle. Gi faglig påfyll.
• Ny oppstart – felles plattform  - forståelse oppstart.
• Mobilisering, planlegging og gjennomføring. Med trykk på gjennomføringa.

Oppdatert den 24.02.2002