Det som omtales her, skal være nokså konkret knyttet til selve praksisperioden. For at vi (av og til) skal få blikket bort fra tavla, boka eller PC-en, tar jeg med eksempler fra debatten (se linker til høyre, litt nedover på sida - meninger om skolen) om hva skolen er eller kan bli.


Of mice or men?

  • faglig/tematisk innretning – prøve ut IKT i læringsaktiviteter, enten som hjelpemiddel eller til dokumentasjon

  • samspill med praksisfeltet – legg til rette for samarbeid

  • konkrete mål for bruk av IKT – verktøy for bedre samhandling mellom praksisfeltet og ILUK, alle skal sende/motta epost med vedlegg, nettside der hver student presenterer et undervisningsopplegg og hver praksisgruppe et prosjektarbeid

  • mulige samarbeidspartnere – OK-avdelingen Bodø kommune, Team Bodø, IT-forum

 

Vurdering av nettsidene

Kommentarene skal være konstruktive. Det kan ved å lese disse se ut som lite skiller sidene. Mange er jo nokså like gode, men noen har det lille ekstra i fortellingene og dokumentasjonen fra praksis, fulle av aktiviteter, didaktiske opplegg og reflektert erfaring – til å lære av. For å tydeliggjøre forskjellene bruker jeg i år terninger etter følgende ”system”:

  • Terningkast to for å ha laget ei nettside og skrevet noe om praksis og oppdraget.

 
  • Terningkast fire for å ha laget ei gjennomført nettside og skrevet godt om praksis og oppdraget – uten at noe mangler (f. eks. bilder eller elev-arbeider, skolen og lokalsamfunnet), for da blir det tre.
  • Terningkast seks hvis html-formatet er særlig godt utnyttet og praksis-fortellingene kommuniseres spesielt godt, i tekst og bilder, i tillegg til å være varierte, idérike, innsiktsfulle, IKT-didaktiske osv, fem hvis det mangler ”noe”.

Sider som byr på noe spesielt, f. eks. gode bildefortellinger eller linker som øker læringspotensialet, kan få et ekstra øye på terningen. Dette er jo nettopp nettsida sin styrke – visuell kommunikasjon og hypertekstualitet.
En (av mange) definisjoner eller forklaringer på World Wide Web er: Et system som tilbyr funksjonalitet og multimediestøtte for å formidle informasjon over Internett. Det anvendes hypertekst (html-språk) og lenker som peker til andre html-dokumenter med støtte for bilder.

"Lakmus"-testen: Hvilken nettside forteller best om læreryrket og gir deg lyst til å være lærer ved akkurat denne skolen?

Alt om vurderinga, både generelt og av hver enkelt side, i eget dokument.
Les også om digital kompetanse på startsida!
Ta gjerne kontakt hvis dere vil snakke med meg om arbeidet med nettsidene, mi vurdering, bruk av IKT i skolen eller IT-studium neste år!

 

 

Nettsida

Noen tips i forkant:

  • Bruk en gjennomført layout og velg noe dere liker, hent idéer fra fine nettsider på Internett. Husk at form (layout og grafiske elementer) og innhold må stå til hverandre.

  • Se om struktur under.

  • Mye av innholdet må legges inn etter hvert - under og etter praksis.

Velg enkle, oversiktlige og overkommelige løsninger. 
Lag malsider.
Se hos og lær av hverandre.

 

For struktur på nettsida kan dere kanskje ta utgangspunkt i noe slikt:

Ei nettside består oftest av flere sider (htm-filer). Dere må ikke ha alle sidene som vist over, og kan ha andre eller flere sider.

  • På startsida (index.htm) presenterer dere dere selv og praksisen – kort. Dette må gjøres informativt og innbydende.

  • Skolen vises frem med sin geografiske beliggenhet, fysiske og naturlige fortrinn, pedagogisk profil, arbeidsmåter, IKT-aktiviteter osv – alt som er bra og spesielt for denne skolen. (Jeg har i figuren over antydet to "undersider" om skolen.)

  • Det kan også være naturlig å plassere skolen i et lokalsamfunn. (Dette gjelder kanskje særlig de små skolene.)

  • Hovedinnholdet på nettsida blir jo oppdraget/temaet/undervisningsopplegget (som vel mer eller mindre er det samme?).
    Oppdraget bør i hvert fall vises frem slik at alle vi andre kan bli så godt kjent med selve undervisningsopplegget at vi kan prøve ut noe lignende selv.
    Videre bør dere fortelle om gjennomføringen med tekst og bilder. Her må elevene få en fremtredende plass, i arbeid og med det de har gjort/laget/lært. Dere kan gjerne utfordre elevene til å komme med sine betraktninger/fortellinger.     Det viktigste for dere (og oss andre) er hva dere (studenter) har lært – altså refleksjoner på bakgrunn av det dere har erfart.

 

Praksisperioden

er på 5 uker, hvorav 1 uke skoleovertakelse. (Praksisperiode(r): ukene 7 – 9 , 11 og 12.) Studentene er organisert i team som jobber sammen med team av øvingslærere.
Studenten har ansvar for et aktivt læringsarbeid i forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæringen.

 

IKT-dokumentasjon

IKT-aktiviteten skal dokumenteres slik: 

Alle bruker epost i kommunikasjon med øvingslærere og faglærere.

1. Gruppene lager et undervisningsopplegg som

  • oppfyller oppdraget

  • drar nytte av et digitalt verktøy (tekstbehandling, regneark, pedagogisk programvare, egenutviklet nettside, digitale (egne) bilder/bildebehandling, presentasjonsverktøy)

2. På ei nettside for hver praksisgruppe

  • fortelles om rammene for praksisen

  • presentes undervisningsopplegget

  • fortelles om hvordan oppdraget ble løst (inkl. evaluering av hvordan opplegget fungerte)

Ved publisering må følgende hensyn tas:

  • unngå konflikt med opphavsrettigheter

  • ikke omtal praksisskolens ansatte på en måte som kan virke støtende

  • bilder av elevene må ikke ledsages av navn

  • personvern/taushetsplikt i forhold til enkeltelever må ivaretas 

3. En kort, individuell oppsummering som gjør rede for eget bidrag til prosjektet.

Undervisningsopplegget (1) leveres/sendes faglærere og øvingslærere 26. januar, nettsida (2) og egen oppsummering (3) leveres faglærere 31. mars.
Nettsida (2) skal også presenteres på praksisseminaret 31. mars.

 

Forberedelser

  • Lær deg de aktuelle programmene: Outlook (Express) eller Hotmail, Novell GroupWise WebAccess, osv (epost), Word (tekstbehandling),  Explorer, Netscape eller Opera (nettlesere), FrontPage 2000/XP (til å lage nettsider).

Å lære bruk av epost, tekstbehandling og nettleser må du ta mest ansvar for selv, FrontPage får dere kursing på 15. og 16. januar.

  • Gjør deg kjent med praksisweben og finn ut hva du/dere vil gjøre ut av IKT-en, tenk på undervisningsopplegg der IKT kan brukes, hva og hvordan slike og prosjektarbeid kan presenteres på nettside osv. (Se hvordan andre (skoler) gjør det!)  

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utviklingen på jorda

På nettsida til Skjerstad oppvekstsenter (hverdag&fest, klasse 8-10,elevarbeid evolusjon), fant jeg dette praktstykket.
Isak, elev i niende klasse, har jobbet med jordas evolusjon fram til perioden kritt og laget dette flotte friformkartet. Det ligger mye arbeid bak produktet, som kan være lærerikt for noen og enhver....

Er det slik det er?

Musa hadde de stor respekt for alle sammen, og da hun ropte at alle skulle sette seg, så skulle hun få tørket dem, så satte hele flokken seg ned i en stor ring med musa i midten. Alice så engstelig på den, hun var sikker på at hun kom til å bli veldig forkjølet hvis hun ikke ble tørr i en fei.
"Hm-m!" sa musa og så viktig ut. "Hører dere godt etter? Nå skal dere få høre det aller tørreste jeg vet. Ti stille alle sammen, og hør på meg: - Sigurd Syrs sønn var Harald Hardråde, Haralds sønn var Olav Kyrre, Olav sønn var Magnus Barfot, Magnus' sønner var Sigurd Jordsalfarer, Øystein og Olav - "
"Huff!" sa pelikanen.
"Unnskyld!" sa musa med rynkete bryn, men svært høflig likevel. "Sa De noe?"
"Neida!" sa pelikanen fort.
"Jeg trodde jeg hørte noe slikt," sa musa. "Vel, vi går videre: - Sigurds sønn var Magnus den blinde, på hans tid kom Harald Gille og krevde riket i arv. Han kom i strid med kong Magnus, og kongen fant det rådelig - "
"Hva fant han?" sa anda.
"Fant det," gjentok musa, og var fornærmet. "Du vet vel hva det betyr?"
"Jeg vet hva "det" betyr når jeg selv finner noe," sa anda, "som oftest er det en frosk eller en makk. Men nå er spørsmålet hva kongen fant?"
Musa lot som hun ikke hørte spørsmålet, hun bare fortsatte: " - fant det rådelig å slutte forlik som han ikke holdt. Harald hadde tre sønner, Sigurd, Inge og - - -. Nå, hvordan går det med deg, vennen min?" sa musa, og snudde seg til Alice.
"Nei, jeg er ikke det spor tørr," sa Alice med trist stemme. "Det er svært tørt det du sier, men det hjelper ikke det grann."
"I så fall," sa dodoen høytidelig og reiste seg opp, " - i så fall foreslår jeg at dette møtet oppløses for øyeblikkelig anvendelse av mer energiske forholdsregler -."
"Snakk tydelig!" sa ørnungen. "Jeg skjønner ikke meningen med halvparten av disse lange ordene. Ja, jeg tror ikke du skjønner det selv engang, og det er verre!" Ørnungen bøyde hodet for å skjule at den flirte, og noen av de andre dyra kniste høyt.

(Fra Alice i eventyrland (Alice in Wonderland), av Lewis Carroll)

 

IKT - hvorfor og hvordan?
 
Sider fra praksis 2009:
Alstad ungdomsskole
Annette, Kathrin, Monica
Bankgata ungdomsskole
Hilde, Kari, Silje
Hunstad ungdomsskole
Bente, Cecilie, Hanne  
Nordhus skole
Amanda Ebbesen
Rønvik skole
Anders, Hill-Iren, Øystein
Seljestad ungdomsskole
Silje
Sortland ungdomsskole
Anniken, Arne-Olav, Kristine
Stokmarknes skole
Hilde, Ina, Monica
Straumen skole
Dyveke, Michelle
Svolvær barne- og ungdoms-skole
Bjørn-Tore, Julie, Jørn, Lene-Mari, Renate
Sørvågen skole  
Nina
Tverlandet skole
Karina, Kristine, Ørjan
 
Vurdering sider
 
 
Sider fra praksis 2005:
Bankgata,
9. trinn
Ann-Elin, Marita, Morten, Thomas, Tone
Grønnåsen,
grønn
Cathrine, Dag Arne, Danielle, Liz-Tove
Grønnåsen,
gul
Arne, Christian, Dag, Gunn, Jens, Ragnhill
Helligvær
Mette, Torgun
Saltstraumen
Inger Merete, Renethe
Skjerstad
Adeleide, Anette, Siri
Hunstad,
10. trinn
Karoline, Lillian, Lisa, Merethe
Mørkved-marka
Aileen, Karina, Monica, Ramona
Tverlandet,
8. trinn
Cecilie, Trine H., Trine M.
Tverlandet,
10. trinn
Agnethe, Berit, Håvard, Katrine
Kirkhaugen
Daniel, Ida, Guro, Stig
Kjerringøy
Anne-Mette, Ingvil, Lisa Marie, Mailen
Løpsmark
Anne Brit, Elisabeth, Sylvi, Veronica, Vivi-Ann
Vestmyra
Gunn-Hege, Hilde, Kristian
Salangen
Kenneth
Hunstad,
9. trinn
Christine, Hege, Grethe, Kine, Rolf David
Alstad, gr. 1,
9. trinn
Elin, Kristian, Sissel
Alstad, gr. 2,
9. trinn
Ann Helen, Gaute, Inger, Kristin, Lise Lotte, Marita Janne
Mørsvik ?
Rainer, Tor Arne
   
Vurdering sider
 
Sider fra praksis 2004:
Tverlandet, 9. kl.
Benny, Toril
Bankgata, 8. kl.
Arne, Beate, Raymond, Tom Øystein, Torfinn
Alstad u, 8. kl.
Hilde, Kjell-Eddy, Remi, Robert, Rudi, Veronika
Alstad u, 9. kl.
Ann Kristin, Ingrid, Nina
Helligvær
Vibecke, Mari
Hunstad u, 9. kl.
Beathe, Heidi, Ron
Kirkhaugen, 10. kl.
Hege, Heidi, Trude
Mørsvik
Bjørnar, Lars Petter
Skjerstad
Håkon, Jarl Arne, Sveinung
Vestmyra
Bente, Raymond, Susan
Kirkhaugen, 8. kl.
Grete, Marie, Sigrunn, Renate, Tone
Hunstad u, 8. kl.
Finn, Tomas, Trond Vegard
 
Sider fra praksis 2003:
Storvik oppvekstsenter Ingrid, Trond
Tverlandet, 8. kl.
Helge, Nina
Kirkhaugen
Andreas, Line, Line, Alice, Veronika
Tverlandet, 9. kl.
Julie, Sylvi, Tony
Mørsvik, Andreas
Bankgata
Benny, Wenche, Wenche
Hunstad u
Arne, Cathrine, Inger-Lise, Jan Linda, Marius
Grønnåsen
Ann Carin, Bjørn, Charlotte, Eva, Thomas, Tina
Mørkvedmarka
Arild, Jørn, Øyvind
Skjerstad
Brit, Wenche
Alstad u
Gøril, Linda, Mats, Siv, Tron
Vestmyra
Børge, Jon-Arne, Jørn-Magne, Nina
Landego
Gyda, Hugo
Løpsmark
Alf, Ellen, Ketil
Mørkvedmarka
Elin, Rolf, Siri 
Misvær, Nina
oppsumering
 
Sider fra praksis 2002:
Elin, Helene og Iris,
4. klasse Løpsmark skole
Nina, Hanne, Terje og Kristin, mellomtrinnet Skjerstad oppvekstsenter
Ragnhild og Monica, 7. klasse Rønvik barneskole
Frid, Hege, Mona og Astrid, 10. klasse Hunstad ungdomsskole, 4. klasse Melbu barne- og ungdomsskole
 
opplegg 2002
 
Meninger om skolen:
Dårlig skole?
Vil forandre skolehverdagen
Endring på timeplanen
E-læring
PUST