|
|
Oppdatert 17.01.12
|
|
Ansvarlig:
Thomas |
|
Sida er fin med
oppløsning 1024 x 768 eller bedre. |
|
Skal gi bedre kommunikasjon, bruke
IKT i læring, og ta i bruk IKT-basert portefølje.
Det handler om å lære seg å aktivt bruke epost og nettleser,
hente og selv formidle informasjon på nettsider.
|

|
|
Praksis AU3 med oppdrag og IKT
I praksis
skal det inngå et pedagogisk oppdrag, og i dette IKT.
Studenter og praksislærere gjør det
meste som før.
Praksislærere og
studenter sørger for at ett undervisningsopplegg i praksisen
blir utformet som et oppdrag. Det vil si ei "bestilling" med
beskrivelse av av "noe" skolen/trinnet/teamet ser som aktuelt og
nyttig, tilpasset LK06
(herunder digital kompetanse) og skolens/ trinnets/teamets planer.
Litt om oppdrag som
metode
her.
For ei konkretisering av
eventuelle IKT-komponenter, kan det være nyttig å skjele til Bodø
kommunes
IKT-plan, og en
oversikt som viser ferdighet på de ulike trinn.
Studentene skal i stedet
for en vanlig praksisrapport, presentere praksisen sin med ei
nettside. Nærmere beskrivelse
her.
For å bli i stand til å
lage noe slik som
dette eller
dette (alle sidene her), vil
studentene få opplæring i bruk av FrontPage (nettside-editor). Kursene holdes
i januar. Til dette hører også veiledning frem
til nettsida er ferdig og levert/publisert (i slutten av
mars?).
Bruk av bilder av elever
må avklares med ansvarlige på den enkelte skole. (Hvis noen skoler
ikke har opplegg og rutiner på dette ennå, er det nå på tide å få
ordnet dette, f. eks.
slik).
(3.
oktober
2010) |
|
Program for digital
kompetanse
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD)
har lansert Program for digital kompetanse 2004 – 2008 som satsing for
IKT i utdanningen. Hovedpunktet i programmet er å få digital
kompetanse til å inngå som en naturlig del av læringsarbeidet.
I de nye læreplanene angis fem basisferdigheter: kunne uttrykke seg
muntlig, kunne lese, kunne uttrykke seg skriftlig, kunne regne,
kunne bruke digitale verktøy. Digital kompetanse skal bygge bro
mellom de andre ferdighetene. Alle lærere skal i alle fag i alle
13 år sørge for at alle elever behersker alle de fem
basisferdighetene best mulig.
IKT må da være en del av lærernes kompetanse. I dette inngår at de
blant annet skal beherske standard programvare. Med nettsider vil
lærere og elever publisere, kommunisere og formidle sine
læringsprosesser og -resultater. Med IKT kan vi utvikle samarbeid og
lære enda mer av hverandre.
Mange kommuner eller skoler ansetter ikke lærere som ikke har
IKT-kompetanse. Så rett de gjør. Ei fin nettside kan være den beste
jobbsøknaden.
IKT er mye ferdighet. Du må ha redskapskompetanse for å kunne
utvikle fortolkningskompetanse – vite hvordan noe kan brukes.
Å utvikle ferdighet tar tid. Jeg brukte ca. 100 timer på å lage den
første ordentlige nettsida mi. Den neste ble dobbelt så fin på halve
tida. Da hadde kompetansen begynt å sette seg i fingrene.
Sett at du visste at du ville bli brukbar på gitar hvis du øvde 100
timer. Ville ikke de fleste ha gjort det – frivillig? Etter 100
timer ville sikkert mange få lyst til å lære mer, spille andre
sanger. Da måtte de øve mer.
Fotografering er noe de fleste lærere vil ha glede og nytte av, også
i jobben. Bilder kan brukes som dokumentasjon og til inspirasjon for
skriving. Digitale bilder er sentralt i all IKT-bruk. Skal skoleeier
kjøpe digitale kamera og kurse lærerne (i arbeidstida) før de
begynner å fotografere? Elevene både vil og kan lage fortellinger
med bilder! Hvorfor?
Bilder inngår gjerne i en presentasjon av noe. Denne må gjøres
tilgjengelig – den må publiseres. Mange elever kan lage nettsider,
eller de lærer seg eller hverandre nokså fort.
Finnes det lærere og lærerstudenter som tror de kan unndra seg arbeidet med å
utvikle digital, strukturert, visuell kommunikasjon som en del av
sin kompetanse – sin profesjonalitet?
(22.
april
2005) |





 |
|
Kurs i FrontPage 27. og 28. januar

I uke 4 er Jarl-Arne,
Tomas, Nina og Ron ansvarlige for opplæring i FrontPage. FrontPage
er et program som brukes til å lage nettsider (hjemmesider). Dere må kunne nok
til å lage ei ryddig nettside fra og om praksisen. Hos de fire
it-studentene får dere instruksjon, visning og veiledning frem til
ferdig produkt - praksisgruppa si nettside. Den skal "urfremvises"
på praksis-seminaret 6. april, og blir så (i løpet av april)
publisert med link fra praksisweben.
Torsdag 27. og fredag
28. er det altså kurs i FrontPage. De 63 (?) A3-studentene må
fordele seg på de to dagene med ca 31 på hver. Det er 15 pc-er på
hver av de to labene 2434 og 2436, men tre av maskinene fungerer
ikke (godt nok). Hvis noen av dere har bærbar pc med FrontPage
installert - ta med og bruk den.
Et eventuelt behov for ytterligere gruppering/fordeling vurderes av
it-studentene og blir da kunngjort, f. eks. her.
Det kan kanskje i alle
fall være lurt å gjøre én på praksisgruppa til webansvarlig. Hun
(eller han) må da sørge for å ha kontroll på FrontPage, mens alle bidrar med tekst og bilder.
Begynn arbeidet med nettsida umiddelbart etter kurset. Gjør ferdig
det meste (startsida, maler osv) før praksis. Så er det
"bare" å fylle på med innhold etterpå.
Skaff dere et digitalt kamera og ta mange bilder i praksisperioden -
fra ulike "arbeids-situasjoner" - ute og inne.
Nettversjonen av kurset
til Jarl-Arne, Tomas, Nina og Ron finner dere
her. På
denne nettsida finner dere også kurset i Word- og PDF-format (for
Adobe Reader) - hvis dere vil skrive ut.
Se sider fra
praksis i fjor (2004). |
Nye
Skolenettet er
lansert
Skolenettet har fått
en ny inngangsportal, og en ny og praktisk organisering av
innholdet. Det er nye innganger, slik at elever på de forskjellige
trinnene, og lærere/ledere lett skal finne fram. Man kan nå gå inn
på Skolenettet innenfor bestemte målgrupper, men det er allikevel
mulig å navigere på tvers av disse. Det er meningen at endringen
på inngangsnivå skal bidra til å støtte skolehverdagen på en enda
bedre måte enn den tidligere utgaven.
De nye inngangene er:
-
for elever 1. - 7.
trinn
-
for elever 8. - 10.
trinn
-
for elever i
videregående opplæring
-
en egen lærer- og
skolelederinngang
-
foreldrenettet får
også inngang i portalen
Skolenettet er
Utdanningsdirektoratets tjeneste for elever, lærere og skoleledere,
foreldre og andre som er interessert i skole og læring.
(Fra Klikk 13.
september
2004) |
Nasjonale
prøver for første gang
Nasjonale
prøver er en landsomfattende kartlegging av elevenes
grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og
engelsk. I følge Opplæringsloven har elevene en rettighet til å
få kartlagt sine kunnskaper som grunnlag for tilpasset opplæring.
Våren 2004 blir det avholdt nasjonale prøver i lesing og
matematikk for elever på 4. og 10. trinn og i engelsk for 10.
trinn. Prøvene er obligatoriske og av inntil to timers varighet.
Elevene på disse årstrinnene vil ha nasjonale prøver i følgende
fag til følgende tidspunkt i 2004: |
|
10.
trinn :
lesing – 29. mars
10. trinn : engelsk – 31. mars (skriftlig) og uke 16/17
(lesing – elektronisk basert)
10. trinn: matematikk – 15. april
4. trinn : lesing – 3. mai
4. trinn matematikk – 5. mai
Når det gjelder skriving, vil prøvene foreligge for første
gang i 2005. Det samme gjelder for lesing og skriving på samisk
og for tegnspråk.
(Fra UFD 17. mars
2004) Hele>
|

|
| Nytt
5-årsprogram for digital kompetanse
Utdannings- og
forskningsdepartementet lanserer nå Program
for digital kompetanse 2004-2008. Programmet er en
videreutvikling av UFDs tidligere handlingsplaner for IKT i
utdanningen, og for 2004 skal det brukes rundt 140 millioner
kroner på de ulike tiltakene.
Programmet trekker opp hovedmål og delmål knyttet til fire
satsingsområder: |
|
Digital kompetanse
skal bygge bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og
den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy
og medier på en kreativ og kritisk måte for aktiv deltakelse i
arbeids- og samfunnsliv.
(Fra UFD 17. mars
2004) Hele>
|
|
Matematikk.org
- en gullgruve for skolen
Mangfoldighet,
bredde, oppfinnsomhet, matnyttig, enkel å bruke. Matematikk.org
er blitt en veritabel fulltreffer. Den matematikklæreren som
ikke finner noe her, må være helt på jordet kresen. Vi nøler
ikke med å utrope nettstedet til det beste vi så på NKUL
i år.
Matematikk.org er ikke et e-læringsopplegg eller en
elektronisk lærebok. Stedet er derimot et oppkomme av ideer og
aktiviteter for alle som underviser i matematikk fra 1. klasse
og ut videregående.
(Fra Klikk 16.
september 2003) Hele>
|

|
|
Globalis.no
Globalis er et interaktivt
verdensatlas hvor du selv kan velge hva som skal vises på
kartet. Målet med Globalis er å formidle likheter og ulikheter
i det menneskelige samfunn og hvordan vi påvirker livet på
planeten, primært med visuelle hjelpemidler. På Globalis
finner du også statistikk fra Human Development Report 2003,
som er den første globale statusrapporten om hvordan landene i
verden ligger an til å nå FNs Tusenårsmål.
(Fra Skolenettet 10.
september 2003) Hele>
|

|
|
Få
leksehjelp på nettet
Er det mulig å
regne med et uendelig tall i matematikk? Svaret får du hos lærerskolestudenter
på Hamar. Bare klikk deg inn på nettstedet Puggandplay.
I 2001 fikk de to selskapene på Hamar, Apropos Internett og
Fabelaktiv, en lys ide. Hva om vi opprettet en nettside på
nettet der elevene i grunnskolen kan få hjelp med leksene i
matte, norsk og naturfag?
Lærerutdanninga ved Høgskolen i Hedmark på Hamar ble valgt
som samarbeidspartner. Den er fremdeles en del av paraplyen over
nettstedet ”puggandplay.com”.
(Fra Klikk 28. august 2003)
Hele>
|

|
|
Data
gir flinkere elever
En norsk studie viser at
elever lærer lettere med hjelp av data på skolen. Godøy skole
utenfor Ålesund kan vise til bedre karaktersnitt etter at
elevene tok i bruk data.
Forutsetningen er at lærerne
bruker teknologien på en pedagogisk måte. Det virker som om
bruk av IKT skaper større deltakelse blant elevene, og mer
fleksible arbeidsformer. Mange elever sier at de synes bruk av
data i undervisningen gjør at skolen er mer i takt med
samfunnet enn ellers.
Det holder ikke mål å
bruke datamaskinen som en avansert regne- og skrivemaskin. Entusiastiske
lærere er en viktig faktor ved de skolene som får til å bruke
datamaskinene på en konstruktiv måte. Mange av lærerne i
prosjektet har utviklet egne lærerportaler på Internett i de
ulike fagene. De vet hvor skoen trykker i undervisninga, og blir
en viktig del av kunnskapslæringa til elevene. Læring ved
hjelp av data med ei ordentlig pedagogisk forankring og
utfordrer de tradisjonelle lærebøkene.
Forskerne har også
funnet at bruken av data har ført til større handlingsrom for
skoler i grisgrendte strøk.
(Fra Dagbladet 21.januar
2003) Hele>
|


|
|
PISA-undersøkelsen
- finnenes lesesuksess er enkel!
"Den som leser mye, leser
best. Vil du bli en god leser, les lange tekster", sier
Vappu Inkeri Puukkö, førsteamanuensis i finsk ved høgskolen i
Alta.
Det er i løpet av barne- og ungdomstrinnet at barn kan bli gode
lesere. Klarer du ikke å lese bra som 15-åring, lukkes dørene
for videre utdanningstilbud, eller så må du jobbe ekstra hardt
for å komme videre, mener Puukkö og trekker frem noe både
finner og nordmenn må være oppmerksomme på. Det er at jentene
i begge land leser så mye bedre enn guttene.
Barn må få velge hvilke bøker de vil lese. Bøkene trenger
ikke være klassikere eller bestselgere, understreker Puukkö.
Hun ramser opp forfattere som Tolkien, Rowling, Bente Pedersen,
Anne Holt, med andre ord hvilken som helst forfatter, bare
tekstene deres er lange.
"Tall fra 1997 forteller
mye, kanskje hele hemmeligheten bak resultatene i den
internasjonale leseundersøkelsen PISA
2000", sier Puukkö. Hun viser til at det i Finland
ble trykt 12.717 bøker eller småtrykk i 1997. Det er mer enn
dobbelt så mange bøker som i Norge.
Finnene kjøpte 25,7 millioner bøker. Det var nesten 10
millioner flere bøker enn nordmenn kjøpte. Finnene lånte mer
enn fire ganger så mange bøker som nordmennene. Mens nordmenn
lånte 18,8 millioner bøker, lånte finnene 81 millioner.
(Se også om boka Den
andre leseopplæringa.)
PISA-undersøkelsen viser for
øvrig at
(Fra Utdanning nr.
27, november 2002) Hele>
|

   
|
|
Nettsteder
for videregående skole
Aschehoug har
laget nettstedet samfun.net.
Dette tilbudet erstatter læreboka, og er ikke bare et
supplement.
Det rapporteres
om gode erfaringer der det mest iøynefallende resultatet er økt
arbeidsglede og motivasjon.
Kunnskapsnettet
ble åpnet 14. august. Det er et samarbeid mellom landets fylkeskommuner
om et nettsted for opplæring. Et videregående opplæringstilbud gjennom Kunnskapsnettet er en
kombinasjon av nettbaserte læremidler, veiledning, og samlinger
i studiegrupper.
Kunnskapsnettet omfatter også etterutdanning av lærere i
videregående skole. Vi har i dag faglige nettsteder for engelsk,
mattematikk/fysikk, samfunnsfag og formgivingsfag. Aktiviteten
på dette feltet er i støpeskjeen og vil vokse raskt. |


|
Nettstedet
til prosjektet PILOT har fått nye nettsider
Skoler i 9 fylker
deltar i Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og
Teknologi. Skolene bruker teknologi som arbeidsverktøy for å
forbedre organisering og motivere til bedre læring på skolene.
Erfaringene fra disse utviklingsskolene skal vise vei for andre
skoler i endring.
På nettstedet til PILOT finner du blant annet artikler om
erfaringer som skoler som deltar i prosjektet har gjort.
Læringssenteret ønsker at dette skal være et dynamisk
nettsted som kan vise til resultater på en inspirerende og
motiverende måte.
Se mer om PILOT på nettstedet.
Besøk også Pilot
Nord.
(Fra Læringssenteret
22. august 2002) |


|
Digitale
læremidler i skuddet
Den digitale læremiddelrevolusjonen
er i gang, men hvor effektiv er egentlig læring via Internett?
Hva koster det, og er lærerne i stand til å ta det i bruk?
Digitale læremidler er satsingsområde både blant forlagene og
innen det offentlige. Gilde og fargeglade web-sider lokker med
både kongsdattera og halve kongeriket - bare et museklikk unna.
Fra første klasse i grunnskolen til ut videregående kan
lærere og elever boltre seg på nettet i ulike fag og nivåer -
gratis eller mot betaling - og sende elevene ut i cyberworld på
det store læringseventyret.
Utvalget er forbausende stort, videosnutter, spill,
oppgaveløsning, lyd- og bildebaserte simuleringer, animasjoner,
tradisjonelle web-sider, særskilt tilrettelagte læremidler
etc.etc. Forlagene hevder de overhodet ikke tjener penger på
denne satsingen ennå.
Hva er god pedagogikk på
nettet? Lærere flest med oppvekst i en fjern, internettfri
fortid, har liten erfaring og kunnskap i å evaluere de nye
mediene.
At oppleggene er testet ut på elever, laget av pedagoger og
fagdidaktikere samt utformet av erfarne lay-out- og
IT-medarbeidere, borger ikke uten videre for kvalitet.
IT-mennesker og pedagoger tenker ofte ulikt. Websider med et
ellers godt innhold, kan være så kronglete å navigere på at
mange gir opp.
Neste skritt på veien i den digitale lærejungelen må være
forskning med målsetting å skaffe klare kriterier for
læringsmessig effektive og gode digitale læremidler der bilde,
lyd, tekst og kommunikasjon og vekselvirkningen mellom disse
samt elevenes læringsutbytte evalueres. Et offentlig
engasjement for kvalitetskontroll, ikke minst at læreplanene
blir fulgt, og sikring av opplegg på begge målformer, synes
også nødvendig.
Den digitale verdenens mange muligheter, åpner for et vell av
ulike innfallsvinkler mot elevene og deres læringsmiljø. Via
nett kan læreren gi individuell opplæring med direkte
kommunikasjon til hver enkelt elev, drive spesialundervisning,
arbeide med ulike språk, åpne for prosjektarbeid i samarbeid
med andre skoler, utveksle ideer, og hente gratis programvare og
undervisningsopplegg. Den største barrieren er ofte mangel på
kjennskap til nettets muligheter og evne til å utnytte disse.
(Fra Klikk 22.
august 2002) Hele> |




|

Nettverk,
praksis og IKT
Nettverket er i vår sammenheng relasjoner
mellom mange personer som over tid skal utvikle noe, her en best
mulig praksis for A3. Studenter, øvingslærere og ALU-lærere
møtes og snakkes, både fysisk og digitalt - før, under og
etter praksisperioden.
Ingen teknologi kan erstatte samvær eller nærme seg det du kan
oppleve når et annet menneske
kommer deg i møte, men god bruk av IKT kan praktisk og
rasjonelt legge til rette for mer og bedre samhandling.
Vi får alle erfaring med bruk av IKT, og kanskje vil flere bli
kjent med noen av de mange lærings-rommene som ligger på
Internett.
Bruk hverandre og IKT-en best
mulig.
(23.
januar 2002) |

|

|
Prosjektbeskrivelse
Prosjekt
-
skal gi bedre kommunikasjonen mellom aktørene
i praksisnettverket (lærere og ledelse ved partnerskolene,
studieledelse, faglærere og veiledere ved lærerutdanningen,
samt studentene)
-
ta i bruk IKT som et redskap i læringsarbeidet
og i organiseringen av skoledagen
-
utvikle og prøve ut IKT-basert portefølje
som grunnlag for vurdering av studentenes
praktisk-pedagogiske kompetanse
|

|
Bakgrunn for prosjektet
– problembeskrivelse
Avdelingen ønsker å utvikle en praksis
i tråd med dagens skole.
L 97 forutsetter et tettere lærersamarbeid, nye arbeids- og
organiseringsmåter.
For å utvikle en slik praksis for studentene, er det viktig å legge
til rette for et tettere og mer systematisk samarbeid mellom
praksisskolene, studenter, faglærere og administrasjon ved høgskolen.
IKT er et sentralt verktøy i denne prosessen.
Prosjektet tar sikte på å utvikle en IKT-basert kommunikasjon som en
del av samarbeidet.
Effektmål
-
teori og praksis skal knyttes tettere
sammen gjennom økt kommunikasjon mellom høgskolen og
partnerskolene
-
studentene skal få en IKT-kompetanse
som er målrettet og praksisnær
-
studentene skal få utvikle en
IKT-portefølje til senere bruk
-
det utvikles nye samarbeidsområder
mellom teori- og praksisfeltet
Objektmål/resultatmål
-
alle aktørene i praksisnettverket
skal bli personlige brukere av IKT
-
praksisnettverket skal bruke IKT-verktøy
i samarbeidet på en organisert måte
-
portefølje som arbeids- lærings- og
evalueringsmetode skal tas i bruk
-
studentene skal ha utviklet
nettside
som utgangspunkt for porteføljen
Hovedtiltak
-
opplæring i bruk av IKT som verktøy
for alle aktører i nettverket
-
organisering av IKT-basert nettverk,
for eksempel ClassFronter
-
oppfølging og veiledning av brukerne
-
trening i bruk av
IKT-basert portefølje
-
studentene skal utvikle egen
nettside
-
etablere rutiner og møteplasser for
å styrke samarbeidet i planlegging og gjennomføring av praksis
-
kartlegge utstyr og kompetanse
 |
|