2. Bruk av IKT som verktøy. Det tekniske i sentrum. Det er viktig å få øvelse i å bruke IKT som verktøy, både for å finne info og i å lage gode presentasjoner. IKT gir språktrening, skrivetrening, trening i å lage en estetisk god presentasjon (lay-out) osv. Hjemmesider kan dermed benyttes til å fortelle om et tema, være en presentasjonsform. Fordelen med dette er at alle du vil kan lese det du har laget. 

Ansvar for

Hva som menes med tilstrekkelig og godt nok er angitt under Utstyr og programvare.
Du er du, skolen er rektor/IT-ansvarlig, og kommunen er IT-veileder(e).
For studenter og ansatte ved ALU erstattes skolen/kommunen med ALU/HBO.

Utstyr og programvare

Med dette menes hva slags maskinutrustning som er tilstrekkelig, hva slags tilknytning til Internett som er å anbefale, og hvilke programmer du trenger for å sende/motta epost, finne og legge ut informasjon på Internett. Også andre nyttige program og ting nevnes.

Maskinvare
For det første må det være nok maskiner for deg og dine til å sikre daglig tilgang.
For deg selv vil det si maskin hjemme, og kanskje én maskin per fjerde lærer på lærernes arbeidsrom (avhengig av hvor mange som bruker maskinene hvor mye).
Hvor mange maskiner elevene bør ha tilgang på, er like mye spørsmål om plassering og organisering, som antall. Kvaliteten på maskiner og oppsett betyr mye for at man får gjort det man skal fort og greit.

Maskinene må altså ha nok kapasitet på prosessor, RAM, harddisk og skjermkort slik at du får unna oppgavene uten venting og plunder.
Prosessoren bør være tilsvarende Pentium III/AMD Athlon/T-bird (Nye Celeron og Duron går) eller bedre, mengde RAM 128 MB eller mer, harddisken på være på minst 20 GB, skjermkortet må være AGP med 8 MB RAM eller mer.
Skal du får sett noe på skikkelig vis, må også skjermen være god og stor nok, dvs 17 tommer eller større med oppløsning på minst 1024 x 768 og gjenoppfrisking på minst 85 Hz.

Hva slags skriver du trenger, er avhengig av hva du skal bruke den til. Laserskrivere til såkalt kontorbruk er dyre i innkjøp, men du får en meget god "personlig" laserskriver til under 5.000 kr. Laserskrivere er raske, gode og økonomiske til utskrift av tekst. Blekkskrivere er billigere i innkjøp, gir farger, men er dyrere i drift. Du får en topp blekkskriver til under 3.000 kr.
Se ellers under Annet om skanner mm.

Nettverk
For å sikre mange tilgang til Internett, bør flest mulig maskiner være koblet sammen i et lokalt nettverk. (Det er også mange andre gode grunner til å ha nettverk.)
Til dette trenges et nettverkskort i hver maskin, én eller flere hub-er og en ruter (router) mot Internett. Ruteren fungerer også som brannmur.
Nettverkskort koster ca. 150 kr per stk, en 8-porters hub koster ca. 400/850 kr. (10/100 Mbit), en god ruter ca. 1.700 kr.
Utgifter til et nettverk på 16 maskiner koblet opp mot Internett vil da ikke koste mer enn 5.000 kr., inklusive 50 m kabling.
(Nettverkskort for trådløs kommunikasjon koster vel 1.800 kr per stk, så en trådløs løsning blir mye dyrere enn den med kabel.)

Internett-tilknytninga bør minst være ADSL, 384 Kb/s går hjemme, skolen bør ha 1024 Kb/s. Det koster nesten null (99 kr.) i utstyr/oppkobling og 450/750 kr per måned for fast oppkobling.

• Operativsystem/brukerskall bør være Windows 98 SE eller bedre (Windows NT, 2000, XP) (eller gjerne Linux for spesielt kyndige).
• En MS Office-pakke, 97, 2000 eller XP) må være på plass (skolelisens?). StarOffice 6.0 er fullt på høyde med MS Office - og gratis (You may freely install StarOffice[tm] software on multiple computers within your own INTERNAL organization (or school.). Den er ikke klar for nedlasting ennå, og finnes ikke i norsk utgave (?), men i engelsk, dansk og svensk(!).
• Som nettleser anbefales Opera (gratis, se link annet sted for nedlasting).
• Som epost-program anbefales Eudora 5.1 (gratis, link annet sted).
• Som bildebehandlingsprogram anbefales Microsoft PhotoDraw (skolelisens?).
• Til å lage hjemmesider har du FrontPage Express (integrert i Windows Explorer fra 5.0 og oppover). Den er fullt brukbar. Kjøpingsversjonen FrontPage (2000, 2001, 2002?) er å anbefale (skolelisens?).
• Til opplasting av hjemmesider er Cute og WS FTP greie (gratis, link annet sted).

Brukes Linux, må all programvaren være tilpasset dette operativsystemet. Programvare til Linux er gratis.

Annet

Digitalt kamera
Et digital kamera er nødvendig for å dokumentere aktiviteter eller "forevige" arbeidsstykker. Du bør ha et som klarer minst 2.1 megapixler. Slike kamera brukes først å fremst til digital gjengivelse - altså på skjerm. Kvaliteten på utskrifter (på papir) begrenses av forstørrelse, og bestemmes videre av hvor god skriver du har, og hva slags papir du bruker. Fotoforretninger gjør best arbeid med utskrifter.
Et slikt kamera koster fra 2.000 kroner og oppover. Ikke betal mer enn 6.000 (som det til høyre koster, et Canon Ixus V).

Skanner
En skanner er kjekk å ha. Den plukker opp punkter i bilder og tekst og gir en digital representasjon.
Skannere er billige. Viktigste kriterium for valg av skanner er kvalitet på innskanning, og medfølgende programvare - at den er brukervennlig og samtidig gir mulighet for manuell styring av skanningen.
De billigste skannerne koster noen få hundrelapper - for ca. 3.000 kroner får du kjempegode skannere. Velg USB grensesnitt/tilkobling.

Bildebehandlingsprogram
Til behandling av dine digitale opptak og innskannet materiale trenger du et bildebehandlingsprogram. Det finnes flere på nettet som ikke koster noe, f. eks. PaintShop Pro. (Se link for nedlasting under Lage hjemmesider.) De fleste slike program, inklusive PaintShop Pro og PhotoShop, er nokså tunglærte (krever fagkunnskap på bildebehandling, fargelære mm).
Jeg anbefaler Microsoft sitt PhotoDraw 2000. Det er lettbrukt med veivisere og intuitivt samtidig som det er avansert nok. Sjekk pris for skolelisens. (Microsoft har dessverre stoppet utviklingen av dette programmet.)

FTP
Til å legge ut hjemmesider, trenger du en FTP-klient. Slike er Share- eller Freeware og linker for nedlasting finner du under Lage hjemmesider. Cute eller WS FTP er greie.

Web-server
Skal du legge ut hjemmesider, må du ha en Web-server å legge dem på. Alle (?) med Internett-abonnement har plass på Web-server inkludert. 
Hva har skolene?
Slik HBO sin Web-server Webster driftes nå, fungerer den ikke for studenter og ansatte.

Epost-server
For å kunne sende og motta epost, må du ha et forhold til en post-server, dvs være registrert som bruker med brukernavn og passord. Slikt er inkludert i et Internett-abonnement, og HBO har sitt eget opplegg.
Hva har skolene i Bodø kommune?

Litteratur

Her anbefales syv bøker. Leser du disse, blir du kjent med at et konstruktivistisk syn på læring som gir et holistisk syn på kunnskap som forutsetning for de arbeidsmåter som skal utvikle helhetlig kompetanse. Alle bøkene er svært lettleste.
Den første boka er befriende og provoserende om sammenstøtet mellom utdaterte undervisningsmåter og det potensiale som ligger i IKT.
Den andre boka viser oss hvordan en skole har utviklet slik tenkning og praksis.
Den tredje boka er knyttet til samfunnsfagene med mange gode eksempler.
Den fjerde boka er enda mer konkret om erfaringer med tilpasset utprøving av IKT.
Den femte boka handler om praksisteori og reflekterende veiledning - viktig når lærerens handlingsrom blir større.

Steen Larsen: IT og nye læreprocesser, Steen Larsen 1998
Ei gladbok om IT i samfunnet og undervisningen, om sammenstøtet mellom PC og skole, om IT som murbrekker for en ny pedagogikk, om kvalifisering eller vandalisering.
Boka er på dansk, og det blir man jo bare i enda bedre humør av.

Bjørn Bolstad (red.): Moderne pedagogikk, Universitetsforlaget 2001
Teori og praksis ved Ringstadbekk skole. 
Begynn gjerne med å lese fra kapittel 4 (Entreprenørskap - lære ved å gjøre) sidene 141 - 154 om nettverk og IKT. Kapitlene om prosjektarbeid, storyline, veiledning og vurdering er også gode og friske fordi vi får så mange konkrete eksempler. Spenstig om noe som altfor sjelden er det - pedagogikk.

Sten R. Ludvigsen & Torlaug Løkensgard Hoel (red.): Et utdanningssystem i endring, IKT og læring
Hva er læring i vår tid? Hvordan foregår læring? Hvordan kan utdanning organiseres? Hvordan kan vi forstå aktivitetene som utdanningsinstitusjonene er involverte i? Hvilke endringer fører nye former for teknologi til når det gjelder læringsmiljø, undervisning og utdanning?
Dette er noen av de spørsmålene som søkes besvart i boka.

Ture Schwebs & Hildegunn Otnes: tekst.no
Boka tar for seg datamediet i et tekst- og kommunikasjonsperspektiv ved å kombinere tilnærmingsmåter og analyseredskaper fra både tradisjonell språk- og litteraturforskning og nyere medie- og tekstforskning. Boka er særlig beregnet på språk-, litteratur- og mediestudenter. Den er også nyttig for lærere og alle andre som er interessert i tekst, språk, kommunikasjon og i mulighetene de nye mediene gir oss. Har register og litteraturlise.

Jan Steinar Bentsen: Internett for samfunnsfagene, ad Notam Gyldendal 1999
En drøfting av IKT i samfunn og skole, en fagdidaktisk del om Internett i samfunnsfagene, mange undervisningsopplegg med utgangspunkt i problemorientert læring, innføring i Internett-tjenestene, relevante Internett-adresser.
Svært nyttig bok - uansett fag.

Tore Brøyn & Jon-Håkon Schultz (red): IKT og tilpasset opplæring, Tano Aschehoug 1999
Svært konkret om tilpasset bruk av IKT - i forhold til fag, differensiering og elever med spesielle behov. Understreker balanse mellom den pedagogiske og den teknologiske utviklingen. Forteller om erfaringer med utprøving.
Aktuelle emner: Hvordan starte et dataprosjekt (kap. 1), IKT og norskfaget (kap. 9), IKT som hjelpemiddel for elever med lese- og skrivevansker (kap. 7 og 8), hva kjennetegner et godt program (kap. 4), problemløsning i dataspill - lek med læring (kap. 12), pedagogisk programvare for elever med konsentrasjonsvansker (kap. 11), finansiering og alternativ betjening av PC for funksjonshemmede (kap. 6).

Gunnar Handal & Per Lauvås: På egne vilkår, en strategi for veiledning med lærere, Cappelen Akademisk Forlag 1999
Lærere veileder elever eller studenter, men bør også selv bli veiledet/veilede hverandre. Her legges det opp til en reflekterende veiledning som kan bidra til utdanning og utvikling av reflekterende praktikere. Du tvinges også til å gå noen runder med din egen praksisteori.

Alle bøkene finnes på ALU sitt avdelingsbibliotek, de fire siste kan bestilles i nettbokhandel (Bokkilden), den første må bestilles direkte hos Steen Larsen.

I tillegg kan du i Rum til læring lese på nettet hvordan bevisst fordeling av tid og aktiviteter mellom undervisningsrommet, treningsrommet og studierommet kan bidra til større variasjon, mer aktivitet og bedre læring. I de tre rommene har så vel læreren som eleven forskjellige roller og oppgaver.
(Rapporten til Erik Prinds ligger på hjemmesida Center for teknologistøttet Uddannelse. Under Udgivelser finner du mye interessant.) Du trenger Adobe Acrobat Reader for å få se/lese rapporten.)

Programmets modul 1, informasjon og kummunikasjon på Internett, dekker det jeg kunne tenke meg at studenter og lærere fikk ut av en IKT-basert praksis. Her angis følgende mål:

Hva er Internett?
Internett brukes til så mangt
Elevenes erfaring
Intranett

Finne informasjon på Internett
Millioner av nettsider
Sidene er lenket sammen
Adresse og lenke
Tre måter å finne fram på
Søkeverktøy - emnekataloger og portaler
Søkemotorer
Gratis informasjon
Produsentenes gevinst
Sikre baser
A-tekst
Kildevurdering
Adresseanalyse

Informasjonsinnhenting
Nettsteder for elever
Oppskrift eller frihet
Før en starter

Informasjon og kunnskap
Presentasjon

Kommunikasjon og samarbeid
Kommunikasjonsformer
E-post en egen sjanger
Samarbeid mellom skoler og mellom elever
Egne nettsider

Etikk, jus og elektronisk kommunikasjon
Enkeltindividet
Andre mennesker
Eiendom
Åndsverk

IKT-ferdigheter
Internettnavigering, finne fram til gode nettsider, søke med søkemotorer og i emnekataloger, sette opp søkekriterier, bruke e-post, analysere adresser, klippe ut fra Internett og lime inn i tekstbehandlingsprogrammer.

Alt det over nevnte sklir på plass av seg selv hvis du begynner å bruke datamaskinen mot Internett regelmessig på måter skissert i denne praksisweben, og ikke minst begynner å bruke Internett i eget og elevenes læringsarbeid.

Modulene i lærerIKT er

For å komme til kurs- sidene til lærerikt, må du ha brukernavn og passord. 
Det får du når du blir med på etterutdanningen som KUF vil tilby 30.000 lærere.