Den vanskelige freden

Fred er som god helse, sier fredsforskeren Johan Galtung. Alle må både ha vilje, kunnskap og ferdighet for å få det til. God helse er en prosess, en evne til å nedkjempe virus og sykdom. Fred er heller ingen varig tilstand, men evnen til å omgå konflikter på en ikke-voldelig måte. Først i det øyeblikket man står overfor en konflikt, blir freden prøvet.
Mer her er det også slutt på likhetene mellom helse og konflikt.
Fredsprosessene er like likte utviklet som helse var for 300 år siden. Mens evnen til å løse helseproblemer har utviklet seg enormt de siste århundrene, har evnen til å løse konflikter på fredelig måter nærmest stått stille.

 

 

Rettferdig fred?
Stein Tønnesson, direktør ved Institutt for fredsforskning, sier at enkelte former for fred kan føre til ny krig.Krig kan avsluttes med fredsavtaler som tilgodeser bare en av partene. Det gir en tilstand av urettferdig fred og vil alltid innebære risiko for ny krig. En virkelig rettferdig fred er ikke bare rettferdig for partene, men også sosialt rettferdig og fremmer folkets interesser. Uten demokrati vil grupper som har lidd, ikke få sin stemme hørt.

Dette øker risikoen for ny krig.
Tønnesson er redd kombinasjonen 11. september og 7. oktober har ført oss inn i en ond spiral som kan undergrave freden i deler av verden.

Globalt sjokk
11. september ga et globalt sjokk og hadde potensial i seg til å samle verden bak USA for å bekjempe terrorisme. Mye av terroristenes må var å presse USA til å gjøre noe som ville få USA til å framstå som fiende av alle muslimer.

Det kunne igjen føre til krigstilstander og en endring av den tilstanden terroristene ikke likte.
Den 7. oktober gikk USA fullstendig på limpinnen. De begynte å bombe et av verdens fattigste land. FN må ta klart avstand fra krigshandlingene, og alle som arbeider for fred, må protestere mot krigshandlingene i Afghanistan og få USA til å ta til fornuft.Galtung er ikke mindre kritisk, og sammenligner dagens håndtering av terrorisme med middelalderens håndtering av sykdom.

Lik djevelbesettelse
Den syke ble i middelalderen sett på som besatt av onde ånder, og kuren besto i å drive de onde åndene ut, for eksempel ved å ta livet av den syke. Likeledes behandler vi terrorister i dag. Vi spør ikke hvordan han ble slik, vi ser ikke på den lange rekken av uløste konflikter, heller ikke på manglende kommunikasjonsmuligheter.

Diagnosen terrorist er like uegnet som djevelbesettelse var i middelalderen, sier fredsforskeren.

(Teksten er Dagbladets bilag fredsprisen, 5. desember 2001.)


Høgskolen i Bodø

   

ALU sine hjemmesider

   

   

IT for lærere

   

Destinasjon Bodø

   

Nordlandsmuseet

   

Norsk Luftfartsmuseum

    
Kofi Annans Nobel-foredrag