Hvordan gjøre IKT til mer enn planer og prat, eller kanskje unnskyldninger?

” … jeg har ikke vært fremmed for å titte på andre yrker enn læreryrket, men det føler jeg at jeg kunne ha gjort for 10 år siden, men det kan jeg ikke i dag for jeg kan ikke noe om data. Jeg behersker ikke en maskin. Det gikk plutselig opp for meg: Herregud, du kan ikke være noe annet sted enn i skolen fordi du kan ikke mer enn å skru datamaskinen av og på, hvis du greier det. Hvis du vil fungere ellers i samfunnet, så tror jeg du er nødt.”
(Fra Mona Jakobsen og Marianne Jensen: Pappa kan hjelpe deg frøken.)

Problemet for denne læreren (og mange andre?), er at skolen ikke lenger er et fristed fra datateknologien.
Hvorfor ikke?

IKT eller digital kompetanse – hvorfor det? 

• fordi det står i læreplaner og program for digital kompetanse?

• fordi det kan styrke faget og utvikle sider ved det?

• fordi det gir tilgang på informasjon (Internett og databaser)?

• fordi vi tvinges til å ta kildekritikk på alvor?

• fordi det gir nye presentasjonsmuligheter?

• fordi tekster, bilder og andre kreasjoner kan publiseres og dermed gi arbeidet med uttrykkene mening og autentisitet?

• fordi det gir skrive-, regne- og skaperglede?

• fordi det innbyr til bruk av ulike metoder i undervisningen?

• fordi det gjør det naturlig med forskjellige arbeids- og organiseringsmåter?

• fordi det gir autentisitet til prosjektarbeid og problemløsning?

• fordi det kan gi bedre læringsutbytte?

• fordi det gir muligheter for tilpasset opplæring?

• fordi det møter elevene på deres læringsarena?

• fordi det representerer nye kommunikasjonsformer?

• fordi det gir nye samhandlingsmuligheter?

• fordi det gir grunnlag for livslang læring?

• fordi samfunnet etterspør slik kompetanse?

Et vesentlig poeng med, den viktigste egenskapen ved IKT – er at den lærende selv skal/må være aktiv.
IKT er å gjøre – ikke høre!
Derfor passer IKT ikke så godt i undervisningsrommet, bedre i treningsrommet, og best i studierommet/laboratoriet! Mer om de tre rommene her!

IKT går ikke over!

Med IKT blir dårlig undervisning verre!

Med IKT kan god undervisning bli bedre!

Da kan det bli 

• mer elevaktivitet

• flere og mer varierte læringsformer

• samarbeid 

• flere uttrykksmuligheter

• autentiske oppgaver

Med undervisning menes her det å legge til rette for læring, ikke formidlingspedagogikk!

IKT er ikke noe som foregår én time i uka (måneden?), på et datarom, med en IT-lærer!

IKT er pedagogisk begrunnet, og får gjennomgripende konsekvenser – fordi det er elev-, aktivitets- og læringsvennlig.

IKT kan bidra til å skape flere og bedre møter mellom elevens verden og skolens fagdelte verden.

IKT må bli en integrert del av den lærendes praksis og av lærerens profesjonelle praksis.

Digital skole hver dag
(Nettadresse: http://www.itu.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf)

Fem argumenter for digital kompetanse i skolen:

1.    innovasjons- og verdiskapingskompetanse i skolen
Digital kompetanse i skolen er nødvendig for å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskaping.

2.    demokrati- og deltakelsesargumentet
Digital kompetanse er viktig for utvikling og videreutvikling av en demokratisk og deltakende kultur i kunnskapssamfunnet. Nasjonal sett har grunnopplæringen, ut fra sitt mandat, ansvar for at alle barn og unge gis like muligheter til og inkluderes i å fungere i en digital hverdag.
 

3.    mediekulturargumentet
Barn og unge er i dag i økende grad aktive mediebrukere, både som konsumenter og produsenter på en rekke områder. Skolen står i fare for å basere læringsarbeidet på framstillings-, formidlings- og evalueringsmåter som er i ferd med å bli utdaterte i både form og innhold.

4.    moderniseringsargumentet i offentlig sektor – og dermed i utdanningssektoren
Digital kompetanse er en sentral nøkkelfaktor i moderniseringen av norsk offentlig sektor, og skolen er en del av denne. Dersom ikke skolen makter å gi barn og unge digital kompetanse, utdanner vi ikke våre barn og unge til fremtidens samfunn.

5.    læringsargumentet – mer læring, flere læringsformer og bedre læringsresultater
Utvikling av den digitale kompetansen gir barn og unge et mer variert tilfang av læringsformer, flere innholdsressurser og mer motiverende læringsmiljø – og dermed et potensial for bedre og mer læring. En digitalt orientert skole er inspirerende fordi den treffer elevene i deres mediehverdag.

Kunnskapsløftet
Nettadresse: http://www.kunnskapsloeftet.no/

Digital kompetanse som 5. basisferdighet (på linje med snakke, lese, skrive og regne).

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har lansert ny satsing for IKT i utdanningen. Program for digital kompetanse 2004-2008 heter den nye satsingen. Hovedpunktet i programmet er å få digital kompetanse til å inngå som en naturlig del av læringsarbeidet. Programmet er en videreutvikling av UFDs tidligere handlingsplaner for IKT i utdanningen, og i 2004 ble det brukt rundt 140 millioner kroner på de ulike tiltakene. Program for digital kompetanse skal styrke og formidle innsikten i hvordan IKT påvirker utdanningens kvalitet, elevers og studenter læringsstrategier og læringsutbyttet.

Alle lærere skal i alle fag i "alle" 13 år sørge for at alle elever behersker alle de fem basisferdighetene best mulig.

Programmet trekker opp hovedmål og delmål knyttet til fire satsingsområder:

• infrastruktur
• kompetanseutvikling
• digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer
• forskning og utvikling

Digital kompetanse skal bygge bro mellom basisferdighetene lese, skrive og regne, og til den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på kreative og kritiske måter. Programmet er sektorovergripende og rettes mot hele utdanningssektoren – dvs. grunnskole og videregående opplæring, høyere utdanning og voksnes læring.

Utvidet tekstbegrep

Tekstkompetanse er et sentralt begrep i læreplanene, og omfatter også elektroniske tekster. Det innebærer evne til å produsere slike tekster, og en grunnleggende forståelse for hva som er spesielt med elektroniske tekster/hypertekster. I slike multimodale uttrykk inngår i tillegg til vanlig tekst bilder, animasjoner og lyd. Da blir struktur og design viktig.
Vi starter ikke med å lage hypertekstdokumenter, vi starter med å lære elevene tekstbehandling (i hvert fall i 5. klasse, kanskje tidligere?).
Tekstbehandling egner seg ypperlig til prosessorientert skriving.

Tilpasset opplæring

All undervisning skal være tilpasset, både den enkelte elev, og med et mangfold av inn- og uttrykksmåter, arbeidsmåter og tilnærminger. Nøkkelen til all god opplæring er positive læringsopplevelser. En elev som ikke har tilgang til IKT som læringsarena og læremiddel, får ikke tilpasset opplæring i forhold til de aktuelle muligheter samtiden gir.

• Opplevelse,
• verktøy,
• produksjon og
• presentasjon

kan være en god rekkefølge for å stimulere til læring. I samspill med fag, arbeidsmåter og organisering skaper IKT nye muligheter. Læringsprosesser og læringsresultater bestemmes av hvordan disse mulighetene utnyttes.

Hvilket format: Word, PowerPoint, FrontPage, Excel?

Hvilket design?

Er design (kreasjoner) noe som kan inspirere til læring?

Hvorfor har jeg valgt html-formatet (web, laget med FrontPage) til denne presentasjonen?

Digital kompetanse er

• ferdigheter
• kunnskaper
• kreativitet
• holdninger

i å kunne bruke digitale medier for læring

Digitale (eller elektroniske) læremidler 

• pedagogisk programvare – begrenset verdi, men det som er bra er bra om det brukes riktig, mest som spesialpedagogiske tiltak mot enkeltelever
• standard programvare – de viktigste verktøyene
• tilrettelagte nettsider – mange skatter, hjelp hverandre å finne dem
• Internett – viktig å lære seg søkestrategier
• leksikalske eller fagspesifikke opplegg på CD-ROM (vanligvis, kan også finnes i enklere versjoner på nettsider) – mye rart og noe godt

IKT-verktøyene

• kommunikasjonsverktøy: epost, chat/MSN, diskusjon, ftp
• publiseringsverktøy: tekstbehandling (Word), presentasjonsprogram (PowerPoint), html-editor (FrontPage)
• informasjonsøkingsverktøy: nettleser (flere gode), søk i databaser
• bildebehandlingsverktøy: bildebehandlingsprogram (flere gode), kamera (digitalt stillbilde og video), skanner
• tall-, database- og statistikkverktøy: regneark (Excel), databaseprogram (Access) og statistikkprogram (regneark, SPSS, NSDstat)
• multimediaverktøy: lyd- og videoredigeringsprogrammer (Audacity, Windows Movie Maker, Pinnacle Systems Studio 9 og Adobe Premiere Elements 1.0)
• samhandlingsverktøy: LMS (ClassFronter)

De/det med rød skrift må du som lærer beherske så godt at du selv kan lære deg mer når det er nødvendig.

Figuren er fra Digital skole hver dag (http://www.itu.no/filearchive/Digital_skole_hver_dag.pdf).

Hvilke av verktøyene/programmene over ser du størst anvendelse for i skolen?
Hva ser du som nyttig å bruke i norskfaget?
Hva ser du som nyttig å bruke i matematikkfaget?
Hva ser du som nyttig å bruke i KRL-faget?
Hva ser du som nyttig å bruke i naturfag?
Hva ser du som nyttig å bruke i engelsk?
Hva ser du som nyttig å bruke i samfunnsfag?
Hva ser du som nyttig å bruke i kunst og håndverk?
Hva ser du som nyttig å bruke i musikk?
Hva ser du som nyttig å bruke i mat og helse?
Hva ser du som nyttig å bruke i kroppsøving?
Eksempler?

* Eksempel fra nettet, Inn i jungelen: http://www2.skolenettet.no/jungel/

Altså, hvilke fem verktøy/program må vi (først) sørge for blir brukt godt i skolen?
Jo,

• tekstbehandling (Word eller OpenOffice Writer)

• nettleser (Explorer, Firefox eller Opera?)

• regneark (Excel eller OpenOffice Calc)

• presentasjon (PowerPoint eller Open Office Impress)

• bildebehandling (PhotoShop Elements, Paint Shop Pro, Gimp e. l.)

(Fra http://www.kvaloya.vgs.no/default.aspx?mid=393&nid=1561)

Tekstbehandling

Eksempel: bruke tegneserier til å lære å lage tabell, autofigurer til snakkebobler

Hva heter Tommy og Tigeren på engelsk (egentlig amerikansk, originalspråket)?
La elevene bruke nettleser, finne ut og frem til nettsider med striper! (f. eks. http://www.ucomics.com/calvinandhobbes/)

Regneark

Nettleser

For å finne frem til noe vi kan bruke, må vi se hva andre har gjort, på Internett. Internett er det desidert raskeste, mest omfattende og mest vidtrekkende mediet verden har sett, selv om det bare er i begynnelsen av sin utvikling. I løpet av sekunder kan hvem som helst publisere informasjon til en hel verden. Resultatet er et hav av informasjon der vi kan høste av andres erfaringer.

Typisk for Internett, du finner alltid noe (nytt) – og ofte ikke det du hadde tenkt?
Experimentarium i København – en ny opplevelse hver gang. Vitensenteret i Trondheim norsk mini-mini-variant.

Nyttige adresser
* IKT i skolen: http://ikt-i-skolen.no/
* Skoleporten: http://www.skoleporten.net/
* Linksidene: http://www.linksidene.no/
* Gruble: http://www.gruble.net
* Pugg and Play: http://www.puggandplay.com
Utdanning.no: http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/109/_pa.109/145?reset=true
Skolenettet: http://skolenettet.ls.no/
IKT i fagene på skolenettet: http://skolenettet.no/templates/Subject.aspx?id=10760&scope=Scope1-7&epslanguage=NO
Brukerveiledninger fra skolenettet: http://www.skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=15680&epslanguage=NO
* Multimediebasen: http://mmb.ls.no/
* Norge i bilder: http://www.norgeibilder.no/
Google Earth: http://earth.google.com/
Interaktiv opplæring i Word og PowerPoint: http://217.68.125.168/Linksidene/ReCount.nsf/redirect?readform
* 2 sekunder: http://skolenettet2.ls.no/2sekunder/prosjekt/
Plikt: http://www.intermedia.uio.no/projects/research/plicte.html
* Praksisweb: http://webster.hibo.no/alu/praksisweb/
* Digiweb: http://webster.hibo.no/alu/digiweb/
Norsk2web: http://webster.hibo.no/alu/norsk2/
* Kjerringøy skole: http://kjerringoy.bkskole.no/
* Svolvær barne- og ungdomsskole: http://www.svolvar.gs.nl.no/
* Godøy skule: http://www.godoy.gs.mr.no/
Åmot barne- og ungdomsskole: http://www.amot.gs.hm.no/

 

Hvor finne gode læringsprogram?
NorMedia: http://www.normedia.no/
* Utdanning.no: http://www.utdanning.no/dep/portal/.cmd/ResetPage/_pagr/109/_pa.109/145?reset=true
* Forskning.no: http://www.forskning.no/

* Skolenettet: http://www2.skolenettet.no/pedprog/
Grieg Multimedia: http://www.griegmultimedia.no/
Mikrodaisy: http://www.mikrodaisy.no/?flash=ok og http://www.mikroshop.no/
Falck Vital: http://www.falckvital.no/
MicroVerkstedet: http://www.mikrov.no/
Levende bøker: http://www.levende.no/o.o.i.s/346
Løvetannen læremidler: http://www.lovetannen.no/

IKT i fagene

IKT i matematikk 

I tillegg til pedagogisk programvare om nettsteder.

Regnearket kan med stor gevinst brukes i emnene

• tall og algebra
• måling
• statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk
• funksjoner
• økonomi

Til matematikkfaget finnes det mye brukbar, pedagogisk programvare og mange gode nettsteder (se linker foran og under).

Matematikklinker:
Matematikksider: http://www.matematikk.org
Matemania: http://www.matemania.no/
Matematikk.net: http://www.matematikk.net/
Kappabel: http://www.kappabel.com
Verdens matematikkår og Abel-jubileet: http://www.math.ntnu.no/abel
* Matematikk: http://www.matte.no
LAMIS Landslaget for matematikk i skolen: http://www.lamis.no/
Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen: http://www.matematikksenteret.no/

IKT i KRL
Hentet fra http://webster.hibo.no/alu/seksjon/krl/bib/krlIkt.htm

Nokre moment som er viktige når vi skal bruke IKT i KRL-faget.

Verdsveven, ulike typar av heimesider:

• Religionar og livssyn presenterer seg sjølve, med

• offisielle heimesider
• private heimesider
• tilsynelatande offisielle heimesider

• Kritikk av religionar og livssyn
• Historiske dokument

Metodiske utfordringar
Vi må skilje mellom ulike typar informasjon og ulike typar kjelder,  og vi må bruke internettet kritisk.

CD-ROM/DVD
Databasar med mykje informasjon og illustrasjonar. Det fins lite i KRL så langt. Men sjå  på heimesida til dette verktøyet av K. Fuglseth, E. Kantun og J. Ubostad eller "bakom-område".

IT-kommunikasjon
Internett opnar for kommunikasjon uavhengig av geografi, post og  telefon i vanleg meining. Dette kan ein utnytte i undervisninga i  mange av dei fleirkulturelle emna i KRL-faget.

IT og etikk
Ein del problem knytt til anonymisering, t. d. fiktive namn. Cyberspace er vorten ein nærmast sensurfritt plass.

Etikk skal vere med i alle fag i skolen, så KRL-faget bør vere med og gje noko meir enn berre diskusjon om visse reglar, men gå inn på  diskusjonar av typen "kva er grunnlaget for reglane", ja - kva er dei  grunnleggjande verdiane?

Bildene over er fra http://www.krlweb.net/

IKT i norsk

I boka IKT og norsk ser IKT-menyen slik ut:

• skrivestua: bruk av tekstbehandling, også til hypertekst, prosessorientert skriving, samarbeidsskriving, si det med bilder, tegneserier,
• biblioteket: søk på Internett med nettleser, søketeknikker
• posten: epost og diskusjonsgrupper
• visningsrommet: tekstdokumenter, multimediale presentasjoner (PowerPoint) og nettsider
• treningssenteret: tastaturtrening, hurtiglesing, mengde-/styrketrening med pedagogisk programvare
• spillehallen: eventyrspill og andre spill

IKT i samfunnsfag

Her bør utgangspunktet være oppdagende læring. 

”The scandal of education is that every time you teach something, you deprive a child of the pleasure and benefit of discovery.”
(Saymore Papert)

* Steigen sentralskole med Fra Vikingtid til Cyberspace (http://www.steigen.kommune.no/steigen_skole/).

Harboe sine eksempler (i IKT i humanistiske fag):

• generasjonsprosjektet
• viktige næringar på heimstaden
• vikinger, f. eks. http://www.larvik.folkebibl.no/lenker/viking.html
• viktige oppdagelsesreiser
• Norden
• dataspillet Civilization
• Kidlink
• den andre verdenskrig (se http://www.godoy.no/weber/2verdskrigweb/index.html)
• søkekonkurranse
• søke-stier/-rebuser

IKT i naturfag

Her kan simuleringer og visualiseringer gi bedre forståelse av komplekse sammenhenger enn ord.
Parametrene kan endres, tempoet kan reguleres, og visualiseringen kan gjentas.

Forstå øyet: http://home.hib.no/ansatte/shof/virtuell_lab/Javaapp/java-utv/linse/Linse.html
Human Anatomy Online: http://www.innerbody.com/htm/body.html

IKT i engelsk

K-en i IKT står for kommunikasjon. Epost er én måte, etter hvert vil toveis bilde og lyd bli vanlig i kommunikasjon med engelskspråklige klasser/elever. DEt er ikke vanskelig eller dyrt med web-kamera.
Virtuelle reiser kan kompensere for at de færreste får oppholde seg i engelsk-språklige land. Gode, konkrete eksempler på slike er omtalt flere steder i litteratur/på nettet.

Kidlink (http://www.kidlink.org/norsk/general/intro.html) er et godt sted å starte for kontakt.
ETwinning (http://skolenettet.no/moduler/Module_FrontPage.aspx?id=12867&epslanguage=NO) formidler kontakt mellom skoler.
Go on the net: http://goon.cappelen.no/index.html

Fra boka IKT i humanistiske fag nevnes stikkordmessig:

• lek-og-lær-programmer
• multimediabøker
• tekstbehandlingsverktøy
• bildeordbok
• brevvenner
• epost-prosjekter
• multimedialeksikon
• elektroniske ordbøker
• autentiske tekster
• nettsteder
• engelsk-språklige spill
• prosjekter

Forutsetningen er at lærerne bruker teknologien på en pedagogisk måte. Verden forandrer seg hele tida, men historien i læreboka er ofte den samme gjennom hele ungdomsskolen. Ved bruk av Internett kan elevene bli oppdatert på utviklingen innenfor ulike fagområder.

De foreløpige tendensene fra studien er at elevene lærer bedre ved bruk av data. På de skolene tallene er klare for, er karakterene blitt bedre. I tillegg ser forskerne at samarbeidsevne, trivsel, motivasjon og forventet læringsutbytte øker blant elevene på PILOT-skolene.

Hvis det har gått litt tregt med å ta i bruk IKT ved mange skoler – kan det skyldes 

• kulturkollisjon - sammenstøtet mellom pc og skole? (hele innledningsteksten + overskriftene?, sterkt anbefale boka!)

• mangel på læreres og rektorers egne, positive erfaringer med IKT?

Vi må ha gode opplevelser sammen for å forstå at noe kan ha større verdi enn det som kan sies med ord.

Hva kan f. eks. sies om dette:

• IKT som spydspiss i skoleutvikling? (innledningen og slutten) *

• et utdanningssystem i endring, IKT og læring (se på og sterkt anbefale boka for alle skoleledere og lærerutdannere!) *

• digitale elever og interaktiv læring (ta med de åtte endringene) *

• kompetanse på to arenaer (innledning pluss overskrifter)

• de tre læringsrom (til elev- og lærerroller, så overskrifter) *

• læringssyn og autentiske oppgaver, historien om Ole i Tromsø *

• foreningen les (se på fort)

• litteratur (se på fort, Steen Larsen for alle lærere og studenter, tekst.no for alle norsk-lærere!!)

• skolen om ti år (innledning, så overskrifter) *

• IKT og nye læringsfellesskap (Powerpoint) (se på selv)

• kunnskap og klokskap (til ettertanke, for oss selv)

Hver skole lager sin korte, konkrete handlingsplan tilpasset skolens pedagogiske filosofi, lokale fortrinn, andre forutsetninger og prioriteringer.

Langego si målsetting som eksempel:
IKT-aktiviteten skal knyttes til

fortolkningskompetanse
og refererer til brukerens evne til å finne frem til relevant informasjon og til å kunne bruke og kritisk evaluere denne informasjonen, samt sette denne inn i en større samfunnsmessig sammenheng.
Denne kompetansen refererer også til det å forstå ulike digitale medier, som for eksempel mobiltelefonen, i forhold til en kommunikasjonssammenheng. Hvilke konsekvenser har det for kommunikasjonen at en for eksempel bruker et verktøy som mobiltelefon i forhold til e-post?
Fortolkningskompetanse innebærer også å forstå og kunne bruke de ulike visuelle uttrykksformene i de digitale kommunikasjonskanalene. Det å ha fortolkningskompetanse kan ofte være kritisk i forhold til om en mestrer ulike teknologiske løsninger når det stilles store kompetansekrav til en bruker.
Denne kompetansen vektlegger behovet for å forstå hvordan mening skapes i det digitale samfunnet.