|
Elever
Den tidligere rektoren og Fauske-ordføreren ivrer for skolen og ikke minst for elevene. Sammenlignet med andre offentlige etater har hun en liten stab på 20 personer rundt seg. Og det er nok mener hun.
Det er viktig at noen pusher på, at noen har ansvar for å ta initiativ til nettverksbygging og utvikling. Det er når vi forener kreftene i Nordlands-skolene at vi skaper resultater. Selv om den viktigste oppgaven er kontroll, at vi skal være garantien for at alle får lik rett til utdanning, bruker vi mest tid på nye prosjekter for å bedre både innhold og arbeidsmetoder i skolen. De ansatte her er egne prosjekt- og områdeledere. Vi skal informere, involvere og inspirere skoleeierne til utviklingsarbeid. De åtte regionale kompetansekontorene i fylket er viktige støttespillere i dette arbeidet.
Ulikheter
Den tidligere skoledirektørembetet i Nordland har vært igjennom et stort hamskifte fram til dagens statlige utdanningskontor. Men fortsatt skal de se til at det ikke utvikles regionale ulikheter på de forskjellige trinnene og på kvaliteten i undervisningen.
Vi ser at kommuner effektiviserer mer og mer for å få ned kostnadene og blant annet kvitter seg med stillinger som skal ivareta den skolefaglige kompetansen. Behovet for rådgiving og samhandling er derfor stort i mange små kommuner. I vårt tilsyn er vi opptatt av dialog med kommunene for å finne andre måter å drive skolene på. I alt vi gjør er vårt hovedfokus på eleven, lærlingen og den voksne utdanningssøkers rettssikkerhet, sier Stenhammer.
Statens utdanningskontor er bindeleddet mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og utdanningssektorene i kommunene og fylkeskommunen. I tillegg har kontoret oppgaver overfor private skoler, studieorganisasjoner og folkehøgskoler. Opplæringsloven gjelder for alle med rett til grunnskole- og videregående utdanning. Statens Utdanningskontor er blant annet klageinstans på enkeltvedtak gjort rundt omkring i kommunene.
I tillegg har kontoret et nært samarbeid med de høyere utdanningsinstitusjonene i fylket.
Utvikling
For oss er det viktig å drive utviklingsarbeid også utover gjeldende lover, forskrifter og regelverk. Vi skal være med å skape framtidas skole.
Hvordan vil den bli?
Jeg tror den vil endre seg mye. Jeg ser for meg endringer i elevrollen med blant annet et langt sterkere fokus på å lære seg bruken av ulike redskaper som
Internett, elektronisk post, fjernundervisning og andre hjelpemidler i undervisningen. Det gjør at lærerrollen også vil forandre seg sterkt. Elevene vil lære å bli mer kritiske i en globalisert verden og skolehverdagen vil bestå av flere kulturelle samhandlinger som gjør at internasjonale trender og utviklingstrekk når sterkere inn i skolesystemet, også i distriktsskolene. Jeg tror også skolehverdagen blir omorganisert og nye læringsmål satt. Det går an å utnytte tida mer effektivt på skolen, ikke minst i videregående skole.
Anne F. Stenhammer ser også for seg at mesteparten av arbeidet elevene skal gjøre, blir gjort i samhandling med andre elever og lærere og at skoledagen blir lengre med mer konsentrert og intensivt arbeid.
Det vil gi elevene like muligheter for læring.
|
Og dette er viktig når vi vet at familiesituasjonene er forskjellige med blant annet ulikt utstyr. Jeg tror klasserommet i 2020 vil være mer interaktivt mellom elev, hjem, skole og lærer. Teknologien blir et viktig element for å forstå basisfagene som matematikk, naturfag og norsk. I tillegg blir engelsk et av våre viktigste fag.
Leksefri
Det betyr en leksefri skole?
Ja, slik vi i dag definerer lekse. Det ungene skal gjøre på fritida blir mer støtteoppgaver for egen vekst og utvikling. Men som jeg nevnte så tror jeg det blir en lengre skoledag.
Anne F. Stenhammer tror elevene vil få større innflytelse over sin egen hverdag og gjennom det bli mer kritisk og analytisk.
En annen skolehverdag vil gjøre elevene mer i stand til å ta verdivalg i forhold til for eksempel rus, kriminalitet og mobbing.
Er skoleledelsen rundt omkring i fylket for dårlig til å drive omstilling?
Mange skoler og lærere driver et meget godt utviklingsarbeid. Enkelte er helt i tet i nasjonal sammenheng. Men fortsatt er det mye å gå på. Jeg tror skoleeierne må mer på banen og sette skoleutviklingen på den politiske agendaen. Det må lages overordnede mål for hva man vil. I dag er utviklingen i for stor grad overlatt til den enkelte lærer og rektor.
Det er avgjørende at vi har en aktiv skolepolitikk, og ikke bare diskuterer innholdet i skolen hvert fjerde år i forbindelse med valg. Og nå i budsjettrundene har vi sett forslag på nedleggelse, innsparing, oppsigelser osv. Men det diskuteres ikke hva slags tilbud unger og ungdom skal få. Denne viktige diskusjonen er fraværende.
Næringslivet
Er det et mål å knytte skolen nærmere næringslivet?
Vi har en rik tilgang på naturressurser i fylket. Det er utømmelige ressurser hvis vi forvalter dem riktig. Det er og blir enda mer viktig å skape en samhandling mellom skolen og næringslivet for å gi ungdom innsyn i hva som fins av utfordringer og muligheter. I næringslivet er det mange bedrifter som roper varsko over blant annet mangel på rekruttering. Det er en av grunnene til at vi prioriterer bedriftsaktiv skole meget høyt. Jeg har også stor tro på et prosjekt som vi er i startgropa med. Det handler om landsdelsbaserte læremidler og har blant annet som målsetting å bygge større identitet til nordnorsk næringsliv og øke bolyst og sysselsetting i regionen. I tillegg til kontroll og utvikling spiller Statens Utdanningskontor en viktig rolle i å knytte høyskolene og
"universitetet" nærmere kommunene, fylkeskommunen, grunnskolene og de videregående skoler, og gjennom det gi studentene en reell praksis og bedre sammenheng mellom teori og praksis.
Det kan skje at høyskolene blir hengende etter utviklingen i samfunnet. Jeg tror høyskoleutdanningen i framtiden i større grad vil dreie seg om skreddersøm, det vil si at utdanningen er nøyaktig tilpasset hva offentlig og privat sektor har bruk for. Høyskolene må i større grad ta inn over seg at de skal spille en aktiv rolle som regional utviklingsaktør. Så blir vår oppgave å koordinere og legge til rette en møtearena for dette arbeidet, sier Anne F. Stenhammer.
(Artikkel i Nordlands Framtid 27. desember
2001.)
|
