Metoder og fagdidaktiske refleksjoner ved bruk av Internett
Trond Schjefstad
Bruk av Internett på skolen, gir både lærerne og elevene store muligheter. Hva disse er, må diskuteres. Hvordan søker elevene etter informasjon, og hvordan kan dette omgjøres til kunnskap? Også problemer oppstår både faglig og etisk.
Innledning
Internett har eksistert lenge, men først i 1994 kom "World Wide Web" eller Verdens Vide Vev som vi kan si på norsk. William Gibson skrev i 1984 en roman som heter "Neuromancer" hvor han innfører begrepet Cyberspace - et virtuelt rom hvor folk ferdes, møter andre og finner informasjon om alt mulig. Allerede i 1949 skrev George Orwell romanen "1984", hvor han beskriver datamaskiner som overvåker mennesker - storebror ser deg. Jon Bing har også i flere bøker beskrevet framtidsvisjoner ved bruk av Internett. På 1970-tallet var bruk av Internett stort sett begrenset til noen få forskere som brukte nettet til å utveksle informasjon, men systemet var ikke særlig brukervennlig. Først de siste par år har det vært snakk om at skoler bør satse på bruk av Internett, senest i Handlingsplanen for IT i skolen 1996 - 99. Men hva skolene skal bruke Internett til, og hvilke metoder læreren bør benytte for å få en effektiv undervisning, er ikke særlig klagjort ennå. Man kan generelt inndele læringsprosessen i 4 områder:
2. Velge bort uvesentlig informasjon
3. Analyse av stoffet, bearbeidelse
Dette gjelder enten mediet er en bok, en lærer eller Internett. I tillegg kan man diskutere bruken av Internett i skolen ut fra følgende kriterier:
5. Fra lokal til global informasjon
8. Problemområder med bruk av Internett i skolen
Internett gir mange muligheter til å la elevene arbeide aktivt med lærestoffet. Dette er også i tråd med de nye læreplanene (L97) hvor elevene skal arbeide mer prosjektrettet og tverrfaglig og læreren kan snakke mindre og heller fungere som en arbeidsleder:
Å søke informasjon betyr ikke at elevene skal surfe fritt rundt på Internett. Læreren må ha gitt elevene arbeidsoppgaver eller en problemstilling som elevene kan arbeide ut fra. Enten kan man henvise elevene til faste startsteder som Skolenettet, Mimes brønn eller andre steder som kan være aktuell for den problemstilling som er gitt. Eller man kan la elevene starte i en søkemaskin som Alta Vista, Kvasir eller ODIN. Å lete aktivt etter stoff tilsvarer det arbeid man gjør når man går rundt i et bibliotek. Da kan man søke i bibliotekets database for å se om det finnes bøker om det emne man er på jakt etter. I tillegg skal lærebøkene man har på skolen være et godt utgangspunkt for hva som er vesentlig i et fag eller et emne.
2. Velge bort uvesentlig informasjon
Et problem man ofte sitter igjen med etter at man har gjort søk på Internett, er at det stoffet man har funnet har et alt for stort omfang. Men det kan også hende at man ikke fant noe fordi man enten har brukt feil ord når man søkte, eller at det rett og slett ikke finnes noe fagstoff om det tema vi er på jakt etter. I tillegg kommer problemene med å sortere hva som er viktigst og hva som er mest aktuelt å bruke i det videre læringsarbeidet elevene skal gjøre. Dette arbeidet må læres av elevene uansett hvilk media som benyttes.
3. Analyse av stoffet, bearbeidelse
Neste fase i arbeidet med stoffet, er å gjøre informasjonen om til kunnskap. Dette er en kritisk fase. Det kan ofte være en fristelse å bare klippe og lime for å sette sammen en oppgave om det tema man holder på med. Læreren bør derfor delta i diskusjonene om hvorvidt det stoffet som er plukket fram, svarer på den problemstilling som var utgangspunkt for aarbeidet. Om oppgaven f.eks var en særoppgave om Frankrike, har alle elever gjennom alle tider vært fristet til bare å gjengi stoffet uten å oppgi kilde. Alt som er ordrett hentet fra en kilde, skal i oppgaven være skrevet med kursiv og det sted hvor man har funnet stoffet skal oppgis. Det er elevenes egne ord som skal komme tilsyne. Dette krever en prosessorientert skriving hvor stoffet bearbeides, det kommer fram egne refleksjoner rundt de stoffet som har vært funnet. Kritisk kildebruk er også vesentlig i alt fagarbeid enten det er naturfag eller historie som er utgangspunkt for oppgaven. Gjennom en slik arbeidsmetode, tvinges elevene til å ta stilling til det som er funnet, og informasjonen kan derved forandres til kunnskap inne i hodet til elevene. Dette har vært et problem både for lærere og elever gjennom alle tider - forskjellen mellom pugg og aktivt læringsarbeid.
Å presentere resultatet av en oppgave, behøver ikke nødvendigvis være en skriftlig rapport. Men ofte er det nettopp den skriflige rapporten som inneholder resultatet av elevenes arbeider. Det kan være en stil, en prosjektoppgave eller et kort resyme. Flere pedagoger har sagt at man har ikke lært noe godt nok for man har skrevet en bok om et tema. Dette kan vanligvis ikke gjøres av elevene på skolen, men det har vært prøvd: Boka "Katastrofen" ble utgitt på Gyldendal i 1992. Denne boka ble skrevet av elever på Hamarøy i Nordland sammen med svenske elever i Nord-Sverige. Handlingen er om en atomulykke som truer Nordkalotten. Dette er et eksempel på et vellykket prosjektarbeid med bruk av Internett hvor elevene fikk veiledning av forfatterforeningen, og elevene var faktisk så ivrig at de møtte opp på skolen en time før skolestart bare for å få skrive.
Å presentere resultatet, kan også være å lage en video om prosjektet. Eller et drama-stykke kan innstuderes for framføring. Ofte ser vi at elevene har lært seg å lage rapporter som hjemmesider på Internett om et tema, se Skjelnan skole (1995).
5. Fra lokal til global informasjon
De fleste snakker om Internett som kun den store vide verden. Andre har størst forhåpninger til det interne nettverk - intranett, altså informasjon internt på skolen. Når man ser i læreplanene passer dette godt med prinsippet om at man går fra lokalbasert kunnskap til globalt perpektiv.
Det betyr at om man begynner å kommunisere via datamaskiner, kan det være gunstig å holde seg til trygge omgivelser. På en skole lagde man en database om hvilke hobbyer alle elevene hadde. Dette skapte en sosial aktivitet hvor interessen for hverandre på tvers av klassetrinn økte. Karlsøy i Troms har en fådelt skole hvor både lærerne og elevene er svært aktiv på Internett. Svein-Egil Haugen har arbeidet som web-jeger for Telenor, og han har fått elevene til å lage egne hjemmesider. Her er bygdeboka frigitt slik at elevene kan finne aktuelt stoff om sin egen bygd direkte på maskinene. Fordelen er at man søker direkte, og slipper å lete i tykke bind på papir. Det er heller ingen trykkeriutgifter når stoffes publiseres på Internett. På en annen skole hadde elevene mer lyst til å kommunisere med naboskolen før de gikk ut til en skole sørpå. Tilsist tok de spranget til hele verden og fikk kontakt med for eksempel personer som hadde utvandret til USA og som hadde slekt på deres hjemsted.
Lærerrollen må endres når man tar i bruk Internett. Ikke alle skoler bruker Internett i like stor grad. Det avhenger både av lærerens kompetanse, antall maskiner og deres plassering samt hvor mange linjer man har ut i verden og hvor rask disse linjene er. Har skolen egne hjemmesider? Brukes Internett tverrfaglig? Jeg har tenkt på noen gode råd som kan være praktiske for lærere:
Elevene blir sannsynligvis mer aktiv når de får lov å bruke Internett. De må også i større grad ta ansvar for egen læring, og de må lære å bli kritisk til informasjon som finnes på Internett.
Motivasjonen for å lære engelsk øker. Likeledes gjør interessen 
for å kommunisere skriftlig,
at de fleste elevene øker sin interesse for språk generelt, og skriveprosessen
spesielt. De fleste elever skjønner at de må gjennom læringsprosessens 4 faser -
å søke, å velge, å behandle, og å presentere. Men dersom søkefasen gjøres uten å
tenke, kan det lett skje at elevene henger seg opp i denne fasen og ikke går
videre til de neste faser. Om det ikke skjer en bearbeidelse av stoffet, kan
transformasjonen fra informasjon til kunnskap lett utebli.
Å la elevene arbeide i prosjekter med problembasert læring gjør det lettere for dem å komme gjennom læringsprosessens aldri lettvinte vei. Ingenting kommer av seg selv, det må svettes og frustreres.
8. Problemområder ved bruk av Internett i skolen
Etikk er ett område som blir mye debattert i forbindelse med Internett. Mange foreldre er bekymret for stoff som kan finnes på Internett. Lærerne bekymrer seg for hva elevene kan finne på å skrive når de sender e-post til hele verden. Det finnes mye søppel på Internett. Det tar mye tid å søke etter informasjon. Mye av det som finnes er tilfeldig informasjon eller har kanskje ingenting å gjøre med det tema man holder på med..
Noen skoler har laget etiske retningslinjer som elevene skriver under på. Foreldrene må gi tillatelse til at deres barn kan benytte Internett, og elevene kan risikere utestenging fra Internett.
Oslo-skolene har tenkt å legge opp et system slik at elevene får adgang kun til et såkalt cash-område på serveren. Hit blir all informasjon silt. Et nytt problem som da oppstår er hvem som skal avgjøre hva som skal slippe gjennom?
Copyright-reglene kan også skape problemer. Nylig ble en student i Molde dømt til å betale en fotograf på Hamar 60.000 kroner fordi studenten hadde lagt et bilde av sin hjemby på Internett.
Tilslutt noen merknader om framtida i Cyberspace. Etter hvert som linjene blir raskere, og mulighetene til multimedia-bruk gjør at både telefoni og video kan benyttes, blir elevene istand til å kommunisere direkte med enormt mange mennesker i hele verden til en meget lav pris. Dette øker de pedagogiske mulighetene. Som pedagoger bør vi alle tenke over hvordan vi kan få en pedagogikktilpasset teknologi i stedet for en teknologitilpasset pedagogikk. Noen mener at de helfrelste datahackerne utvikler et eget slags språk som utestenger de som ikke forstår koden. I USA ble det nettopp hevdet at en pike annonserte etter en som kunne ta hennes liv, og hun fikk kontakt med en som gjorde det. Hun hadde imidlertid glemt å slette sin harddisk før hun dro til ham, og morderen ble arrestert. En slik annonsering ville sansynligvis aldri har skjedd i de gamle medier.
Et alvorlig problem blir at den 3.verden ligger langt etter i utviklinga og har heller ikke økonomi til dette. Da øker skillet mellom I-land og U-land, noe som ikke er ønskelig.