IKT-basert praksisnettverk

skoler

linker

LUNA – nytt nettsted

Det nye nettstedet LUNA er et vindu mot fremtidens lærerutdanning.
LUNA er bygd opp slik at du blir nysgjerrig og har lyst til å utforske mer etter hvert som du navigerer deg frem på nettstedet. LUNA viser vei for hvordan kunnskap organiseres og presenteres i fremtiden.
LUNA skal være et redskap i det løpende faglige arbeidet i lærerutdanningen. Det skal fremme nettverksbygging, bidra til erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. LUNA skal synliggjøre IKT-satsingen for studenter og de som arbeider innen lærerutdanningen. Man ønsker også å nå politikere og beslutningstakere – ja, publikum generelt.

På LUNA finnes:

Dokumentasjon fra PLUTO-prosjektene, materiale fra nye prosjekter.
Beskrivelser av institusjonenes arbeid med IKT-satsingen.
Informasjon fra institusjoner som har fått nasjonalt knutepunktansvar for deler av IKT-satsningen.
Informasjon om relevante aktiviteter, forskning og utvikling, både nasjonalt og internasjonalt.

(Fra Klikk 21. mars 2002) Hele>

IKT og lærebok hand i hand
IT er berre eit hjelpemiddel. Elevane gjer best i å ta utgangspunkt i læreboka. Læraren må førebu problemstillingane, og skaffe seg eit overblikk over dei viktigste ressursane som finnes på nettet.
Dette var bodskapen til adjunkt Leonard Vårdal frå Stranda vgs. Samfunnsfaglæraren framstod på NKUL som ein forsvarar av gamle og viktige prinsipp: Det er ikkje mengda informasjon du har framfor deg, og farten på datamaskina som er avgjerande for om læringsprosessen vert ein suksess. Det er at du har klare tankar i hovudet, og at problemstillinga er relevant.

(Fra Klikk 22. februar 2002) Hele>

Britiske IKT-erfaringer
Verdas største konferanse og utstilling innanfor IKT i skulen tok nesten pusten frå meg. England satsar stort når det gjeld IKT i skulen, mykje, mykje meir enn i Noreg. Britene overgår oss glatt når det gjeld satsning på IKT i skulen. Dette gjeld både satsing på pc-boksar til skuleverket, utdanning av lærarar og nettressursar.
National Grid for Learning (NGfL) tek mål av seg å vera skulesektoren sin ressursportal, og i tillegg fins det ei lang rekkje lokale variantar av det same med linkar til ressursar elevar og studentar også kan vitja fysisk.
Trass i denne satsinga så har det ikkje ført til endringar i klasseromspraksisen, påpeikar Alf Martin Johnsen. Lærarane har ganske effektive motstandsstrategiar, og dei vert brukte denne gongen også, seier Johnsen. Styresmaktene skal no starta med forsking på om denne kjensla av mislykking stemmer.
For to år sidan var det mest program for CD-ROM. Sjølvstendige, nøye pedagogisk uttenkte program med ein indre læreplan knytta til temaet sin eigenart. Rundt programma var det pakka inn rettleiing på kvar og når desse programma kunne eigne seg. Typisk kan ein seia at læreprogramma var konstruerte av spesialistar på fag, IKT og kanskje pedagogikk. Læraren sitt arbeid skulle berre vera å læra seg dei moglegheitene programma hadde slik at dette kunne brukast i eiga undervisning. Det finst framleis mange slike program, men det ser ut som om det er ei klar dreiing mot det webbaserte.

(Fra Klikk 20. februar 2002) Mer>

En time i data er som en time i blyant!
Det er allerede blitt en stor kløft mellom de elevene som har tilgang til Internett og de som ikke har det. IKT er verktøy og ikke noe fag. Dette sier to elever fra videregående skole i Trondheim.
Det er også skille mellom elever og lærere. Hvorfor skal vi ha en time i data når vi ikke har en time i blyant? Det dreier seg om det samme. Teknologien må inn i undervisningssituasjonen. Elevene uttrykte også skepsis til læreboken. Hvem lærer egentlig mest fra en lærebok? Det er vel forfatteren det, svarte de selv på spørsmålet.

(Fra Klikk 19. februar 2002) Hele>

Oppdrag Dronning Mauds Land
I 2001 utviklet forskerne i EduAction den nettbaserte 3D- omgivelsen "Oppdrag Dronning Mauds land". Elever og lærere ved Ringstabekk skole i Bærum skal prøve ut 3D-omgivelsen som et ledd i et prosjektarbeid om genteknologi i januar/februar 2002. Forskere fra Telenor FoU vil gjennomføre studier der fokus er å belyse hvordan elevers opplevelse og forståelse av DNA-problematikk kan understøttes gjennom samarbeid i nettbaserte 3D-omgivelser.
I "Oppdrag Dronning Mauds land" samhandler fire elever og en lærer med hverandre for å løse oppgaver ved hjelp av avatarer. Avatarene har fått navn etter kjente naturvitenskaplige forskere gjennom tidene. I tillegg til at elevene kan se de andre deltakerne og deres handlinger i 3D-omgivelsen, kan de også kommunisere med hverandre ved hjelp av tale.

(Fra Telenor FOU, 15. februar 2002) Mer>

Internett og læring
Er Internett et egnet medium for å stimulere elevenes læring? Hvordan brukes Internett? Brukes nettet kvalitativt og effektivt?
I disse dager fullfører Martin Stigmar sitt doktorgradsstudie om Læring og Internett ved Växjö universitet. Han har studert fire klasser på gymnaset om hvilken nytte de hadde av datamaskinene i undervisningen.
"Det jag kom fram till var att i den klass där läraren lyckades göra eleverna medvetna om det värdefulla i att reflektera över sitt eget lärande gick det bäst," sier Martin Stigmar i et intervju til Sydsvenska Dagbladet.
Hans tese er enkel og klassisk. Som med lærebøker krever det en vel gjennomtenkt pedagogikk. Ellers greier ikke elevene å omgjøre informasjon til kunnskap. Man må ikke forveksle informasjon og kunnskap.
De elevene som gjorde det best var de som hadde lærere som stimulerte til refleksjon over spørsmål av typen; Hvorfor skal jeg kunne dette? Hvilken nytte har jeg av det? Hva er viktigst? Hva er en helhet? Hvilke sammenhenger er det? Hva kunne jeg før og hva mer behøver jeg å lære?

(Fra Klikk 15. februar 2002) Hele>

En lærers refleksjoner rundt bruk av IKT
For seks år siden fikk vi våre første datamaskiner på skolen, og for to år siden fattet jeg først interesse for IKT. Lite ante jeg om hvordan dette skulle forandre min hverdag.
Flere hundre arbeidstimer senere, sitter jeg nå i et hjørne av stua fullt av maskinvare, kabler og software, med månedlige regninger fra telefonselskap, domeneeier og bredbåndsleverandør. Et nytt behov er skapt, jeg kan ikke leve uten.
Hva er det som driver meg til å investere så mye tid og penger nettopp i IKT?
Jeg opplever ”mestringens magi”, i ekte Harry Potter stil. Mitt harde arbeid har åpnet for en virkelighet hvor jeg kan både leke, lære og arbeide. Som engelsk- og fransklærer inviterer jeg av og til elever med.

(Fra Skolenettet 29. januar 2002) Mer>

Tornerose i steinrøysa
Ute i Europa blåser nå vinder av nytenkning og nyorganisering i skolen. Den rusker i hekken rundt et skoleverk som forlengst har sovet sine tilmålte 100 år. Hvem hugger den ned - hvem vekker Tornerose?
Undersøkelser viser at norske skoleelever lærer mindre og bråker mer enn elever i andre land. Dette vil et stort flertall av lærere bøte på med mer disiplin og kontroll. Fenomenet kan like godt være et sunnhetstegn hos ungdommen, et naturlig opprør mot et eldgammelt skolesystem som lever sitt isolerte liv i et land der frihet for barn og unge ellers er nådd langt. Grunnlaget for skolen er stadig et konsept som ble skapt i militærstaten Preussen for 200 år siden.
For hundre år siden kom fagene pedagogikk og psykologi til universitetene. Noe av det disse vitenskapene har vist, er nettopp at alle barn er født med en iboende lærelyst, med behov for aktivt å undersøke verden omkring seg. Barnas egen lærelyst er en ubendig kraft om den får virke. Blir den hemmet, kan den bli destruktiv. Krav om å sitte stille, stå stille, om å tie, hemmer læringen.
Den nye ledelsen i Undervisningsdepartementet lover at nå skal alt bli mulig å prøve ut, vel å merke innenfor de gamle rammene. Men det er nettopp dem vi må ut av. Noen av oss har lyst til å vekke Tornerose. Da må vi få begynne for oss sjøl.

(Mosse Jørgensen i Dagbladets kronikk, 4. februar 2002) Hele>