|
|
IKT–satsing
inn i en kritisk fase i England
Halveis i prosjektet IKT i
skolen, har engelskmennene begynt å tvile. Blir dette
vellykket? England startet tidenes satsing på IKT i skolen i
1998 med et seks års prosjekt der 1,8 milliarder pund skulle
brukes. Når det nå gjenstår halve tiden i prosjektet, er
engelskmennene begynt å bli tvilende til suksessen.
Vi er nødt til å få bevis for at innføringen av IKT hjelper,
understreket statssekretær i det engelske departementet for
utdanning og kompetanse, Estelle Morriss. Det er nå vår sjanse
er her for å vise at undervisningen blir bedre med hjelp av ny
teknologi, mente den gamle læreren.
Det finnes ingen forskning på området, derfor vil det ikke
komme noen bevis, mente professor David Reynolds. Han har satt
opp de forskjellige suksessfaktorene og problemstillingene for
dokumentasjon av den store satsingen engelskmennene gjør på
området, men får etter eget syn for liten oppbakking eller for
få forskere til å ta tak i utfordringene.
Statssekretær Estelle Morris lanserte en visjon for bygging av
en skole for fremtiden, under åpningen av årets BETT.
Ny teknologi står svært sentralt i satsingen. I
satsingen kommer det klart frem en endring også av lærerrollen.
Læreren skal kunne bruke IKT i alle
sammenhenger i arbeidet sitt. Fra å utvikle spennende
multimedialeksjoner til undervisning, videre til innhenting av
informasjon og til individuell læring, sa blant annet
statssekretæren. I tillegg la hun vekt på at foreldre også må
implementeres mer i arbeidet på skolen, noe IKT kan løse,
trodde hun.
(Fra Klikk 31. januar 2002)
Mer> |
BETT
er verdens største utstilling og konferanse for IKT i skolen.
Holdes i London første uka i januar.
Statssekretær
Estelle Morriss.
|
Grensesprenging
med IKT
Lærarane
sette seg ned, prata seg imellom, prata med andre, og fann ut at
det var på tide å tenkja nytt. Skuledagen måtte få ei anna
organisering når det galdt undervisningsprinsipp og bruk av
lærarresursar.
I slike samanhangar renn dette sitatet ein i hug: ”Whenever
you want to improve anything, you have to change. It is not
comfortable, but there is no alternative”.
Flesberglærarane tok på ein måte sitatet til følgje og vart
samde om å satsa på ein betre skule for både lærarar og
elevar og der endringane ville verta så store at ein ikkje
kunne falla tilbake til gamle synder utan vidare. Skulen måtte
gjennom ein revolusjon. Eit seminar vart halde, og resultatet
blei at ein endte opp med ei skuleorganisering ein ikkje hadde
vore i nærleiken av tidlegare.
Det var semje om at
elevane skulle ta større ansvar for eiga læring; læraren
skulle meir ha rolla som rettleiar. Det blei oppretta lærarteam,
fastlærarar med ansvar for ei mindre gruppe elevar og
arbeidsplanar som vart laga for 14 dagar av gongen.
Minst 50 % av skuledagen skulle gå til studietid, resten vart
fordelt på friviljuge og obligatoriske kurs. Men for å koma
dit måtte elevane få tilgang til eit verkty.
(Fra Klikk 30. januar 2002)
Mer> |
|
Forbehold
om innføring av IKT i skolen foreslås fjernet
Departementet har sendt ut på høring forslag til endring i
læreplanverket for grunnskolen om innføring av
informasjonsteknologi i skolen. Det foreslås at kommunene ikke
lenger kan forbeholde seg en slik innføring.
(26. januar 2002) Mer> |
|
Elevene
skal få bruke pc til eksamen
Når 10. klassingene våren 2004
skal opp til eksamen, skal de få bruke pc. Det mener
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og ber kommunene få
opp farta med å gi elevene tilgang på bruk av pc i opplæringa.
(Fra Utdanning 24. januar 2002)
Mer> |
|
La ikke lærerne bli it-tapere
Den teknologiske utviklingen går så fort at stadig flere lærere må karakteriseres som inkompetente på IT. Løsningen er tilgang til Internett 24 timer i døgnet, og at læring blir en døgnkontinuerlig prosess med lærerne som veiledere.
I framtida vil klasserommet bli omgjort til en opplæringssentral. Elevene skal lære hele døgnet, både i skolen og hjemme. Lærerens rolle blir ikke bare forandret fra å være informasjonskilde til å bli veileder. Lærerens rolle blir også langt viktigere i
framtiden.
(Doug Brown, leder for det engelske læringsnettet til den britiske
utdanningsministeren på NKUL 2001)
(Fra Klikk 20.
januar 2002) Mer> |
 
|
Praksis-skoler
på nett?
Av kommunens tjueto grunnskoler, har så få som
seks hjemmeside. Blant disse er det bare Kirkhaugen, Landego og
Løpsmark som har noe å vise frem. Sidene er svært
forskjellige, men alle er fine. Kirkhaugen
og Løpsmark
har mest informasjon, mens Landego
viser oss bygda si i all sin prakt, også med mange flotte
bilder. En vesentlig kvalitet med Landego-sida er at den er
laget av elever. (Tar
forbehold for at noen skoler har "gjemt bort" sine
sider.)
17. januar 2002 |
|
Har IKT-satsinga i den norske
skolen fungert?
OECD-rapporten om IKT og læring som omfatter 93
skoler i 23 land er nå klar. IKT-satsinga har fungert, men vi ser at det er
et stort behov for bedre skolering av IKT-lærere, seier førsteamanuensis Lars Vavik ved avdeling for
lærerutdanning. Han er norsk koordinator for OECD-prosjektet.(Fra
HSH info 15.
januar 2002) Mer> |
|
Lett på nett
Elevene i klasse 1AAB ved Bryne videregående
skole kjeder seg langt mindre på skolen enn andre elever.
Hver dag samles de til gruppearbeid rundt pc-klasene på datarommet. De leter på Internett, skriver oppgaver i
tekstbehandling og sender dem til læreren på e-post. Norsklærer Leif Harboe konstaterer at han bruker mindre tid til å forelese for hele klassen enn før. Desto mer kan han følge opp hver enkelt elev.
Med dataverktøy lærer de å finne sin egen vei gjennom
stoffet.(Fra
Dagbladet 9.
januar 2002) Mer> |
|
Spill data med barna
Forskere mener dataspill virker stimulerende på barn, og oppfordrer foreldrene til å spille med barna sine i stedet for å la sin egen datafrykt ta overhånd.
(Fra Dagbladet 9. januar
2002)
Mer> |
IKT-samfunnets
muligheter og farer
På IKT-konferansen i Tromsø før
jul, holdt svenske Stig Roland Rask et morsomt innlegg om
moralske vurderinger, humanistisk menneskesyn, etikk og
kildekritikk. Han hevdet at "ingen nye etiske problemer er
introdusert via Internett".
(Fra Skolemagasinet
nr. 6,
8. januar 2002) Mer> |
IKT -
det fjerde basisfaget
Statssekretær i KUF, Bjørn Haugstad, åpnet IKT-konferansen
i Tromsø med klare mål om at IKT skal være det fjerde
basisfaget. IKT er også viktig fordi eleven kommer i sentrum,
og mulighetene for samhandling øker med Internett, epost, chat,
og diskusjonsgrupper. (Fra
Skolemagasinet nr. 6, 8.
januar 2002) |
|
ClassFronter
brukt i grunnskolen
Ved Breidablikk skole i Trondheim har de utviklet
et elektronisk klasserom der elever, lærere, foreldre og
vaktmester er brukere. Der ligger ukeplaner og andre skriv,
elevene henter fagstoff, tar elektroniske prøver, chatter,
deltar i diskusjonsforum og har epost-kasse. Akkurat nå har de
et prosjekt i norsk med skriving og skriftlig respons - i filer
som de deler.
De mener programvaren må være lett å bruke, ikke virke
fremmed, ha tilstrekkelig med samarbeidsverktøy og ikke skal
driftes ved skolen. Se selv.
Med brukernavn guest og passord guest2001 får du
se litt av den virtuelle skolen.
(Fra Skolemagasinet
nr. 6, 8. januar 2002) Mer> |
Følelser i
fremtiden
Fremtiden vil ha følelsesarbeid som
sin største arbeidsplass, mener den danske fremtidsforsker
Niels Bøttger-Rasmussen. Om vi nå opptar oss med dårlige
leseferdigheter, vil det i fremtiden ikke nødvendigvis være
så viktig å kunne lese. Bruksanvisninger og manualer vil bli
erstattet av elektroniske forklaringer, og teknologien vil bli
tilpasset mennesket. Elevene bør bli gode instruktører, og de
proaktive, engasjerende, de med relasjonsevne og evne til å
iverksette, vil bli etterspurt. Mer og mer av læringen vil
komme snikende inn. Bare 10 % av læring kommer av lesing, 15 %
av å høre og resten skjer med erfaring og indirekte læring.
(Fra Skolemagasinet
nr. 6, 8. januar2002) |
Europamester
i IKT
I konkurranse med 1.000 skoler fra 30 land vant
Røyse skole i Hole i Buskerud den europeiske skolekonkurransen
om beste undervisningsopplegget med IKT. Skolen vant med
prosjektet "Learn English the fun way".
(Fra utdanning nr.
1, 5. januar 2002) Mer> |
|
IKT hører
hjemme i alle fag
på alle
klassetrinn. Bruken begrunnes pedagogisk og didaktisk. Målene
er pedagogiske og faglige, og
undervisningen legges til rette slik at teknologien utnyttes ut fra elevenes
forutsetninger.
Mer> |
Lærerne
skal lære seg Internett
I løpet av de neste to åra skal
40.000 lærere få tilbud om etterutdanning i pedagogisk bruk av
PC og Internett. Det lovte statsminister Kjell Magne Bondevik i
nyttårstalen.
(Dagbladet 2. januar
2002) Mer> |
I
begynnelsen var ordet
Skriftspråket er 5.000 år, og grekerne fant opp de
bokstavene vi bruker i dag. A-en var egentlig et oksehode.
PC-en
kom i 1981, i 1994 hadde nesten ingen hørt om Internett, nå
satser alle på det. 50 millioner vertsmaskiner i 205 land
serverer mer enn 550 milliarder websider. Med Internett har den
gamle symbolbetydningen av bokstavene kommet tilbake.
Mer> |
Elektronisk post
er den tjenesten på Internett som har flest brukere, rundt 50 millioner,
og tallet
vokser hele tiden. Med e-post får du raskt og
enkelt kontakt med andre brukere, uavhengig av hvor de måtte
befinne seg i verden.
Mer>
|
World Wide Web
er den raskest voksende delen av Internett og består av myriader av dokumenter med
hyperkoblinger hit og dit. Du flytter deg enkelt mellom
dokumentene som ligger på datamaskiner over
hele verden. På World Wide Web kan du få tilgang til
all slags informasjon, laste ned programmer og filer, prate med
andre brukere, se på video pluss mye, mye mer.
Mer> |
|
Slik
kan det gå:
- I begynnelsen var Ordet, og
Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud (Johannes 1.1).
- Da pattedyrene begynte å
snakke for noen hundretusen år siden, ble de mennesker.
- For omtrent 5.000 år siden
fant menneskene opp en visuell representasjon av tale – i
leire eller stein. Fønikerne og egypterne brukte symboler
der en tegning av en fugl var en fugl og et smil antagelig
uttrykte godt humør.
- Grekerne fant opp de
bokstavene vi bruker i dag. Snur vi A-en på hodet, blir den
et oksehode, hvilket den var opprinnelig.
- Med boktrykkerkunsten ble
bokstavene etter hvert tilgjengelig for alle.
- I 1981 kom PC-en.
- Våren 1994 hadde nesten ingen
utenom dataverden hørt om Internett, nesten alle de store
datafirmaene var imot eller likeglade.
- To år etter var Internett det
databransjen satset mest på.
- I dag er mer enn 50 millioner
vertsmaskiner tilknyttet Internett. Disse befinner seg i 205
ulike nasjoner (FN har 185 medlemsland), med WWW er mer enn
550 milliarder websider fritt tilgjengelige og kan lastes
ned av brukerne der ca 400 millioner er nettborgere
- For tiden overgår veksten i
kapasitet veksten i brukere og innhold, så noe sammenbrudd
er ikke nært forestående.
- Fallende priser på
fiberoptisk kabel og nye former for høyhastighets
datakommunikasjon er i ferd med å redusere prisen på båndbredde
dramatisk.
- Om få år vil de fleste av
oss ha 10-50 Mbit/s rett inn i stua (nå har du ca 36 eller
kanskje 64 kbit), hva dette vil gi av nye tjenester og
bruksmåter de neste 30 år kan vi like lite forestille oss
i dag som folk for 30 år siden kunne "se" det vi
har opplevd.
- Med Internett har de gamle
symbolene kommet tilbake: J
, L , K,
eller
:-), :-(, :-|, osv.
|
| Lærerne skal lære seg
Internett
I
løpet av de neste to åra skal 40.000 lærere få tilbud om
etterutdanning i pedagogisk bruk av PC og Internett. Det lovte
statsminister Kjell Magne Bondevik i nyttårstalen.
Dette er et godt løfte dersom regjeringen sørger for at
etterutdanningen blir god og at den ikke går på bekostning av
noe annet., sier lederen av Utdanningsforbundet, Helga Hjetland.
I en nyttårstale som dreide innom alt fra terrorisme og
fattigdomsbekjempelse til barneoppdragelse, var Bondevik konkret
på ett område. Han slo fast at regjeringen ønsker en
kvalitetsheving av norsk skole. Utdanningsforbundets leder,
Helga Hjetland, er bare måtelig fornøyd, og ønsker ikke å
slippe jubelen løs før regjeringen viser hvordan lærernes
etterutdanning i Internett finansieres.
(Dagbladet, 2, januar 2002) |
|
|
