Oppdatert 27.10.09
Ansvarlig: Thomas

Sida er fin med oppløsning 1024 x 768 eller bedre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skal gi bedre kommunikasjon, bruke IKT i læring, og ta i bruk IKT-basert portefølje.
Det handler om å lære seg å aktivt bruke epost og nettleser, hente og selv formidle informasjon på nettsider.


Praksis AU3 med oppdrag og IKT

I praksis skal det inngå et pedagogisk oppdrag, og i dette IKT.
Studenter og praksislærere gjør det meste som før.

Praksislærere og studenter sørger for at ett undervisningsopplegg i praksisen blir utformet som et oppdrag. Det vil si ei "bestilling" med beskrivelse av av "noe" skolen/trinnet/teamet ser som aktuelt og nyttig, tilpasset LK06 (herunder digital kompetanse) og skolens/ trinnets/teamets planer.

Litt om oppdrag som metode her.

For ei konkretisering av eventuelle IKT-komponenter, kan det være nyttig å skjele til Bodø kommunes IKT-plan, og en oversikt som viser ferdighet på de ulike trinn.

Studentene skal i stedet for en vanlig praksisrapport, presentere praksisen sin med ei nettside. Nærmere beskrivelse her.

For å bli i stand til å lage noe slik som dette eller dette (alle sidene her), vil studentene få opplæring i bruk av FrontPage (nettside-editor). Kursene holdes 14. og 15. januar. Til dette hører også veiledning frem til nettsida er ferdig og levert/publisert (i slutten av mars?).

Bruk av bilder av elever må avklares med ansvarlige på den enkelte skole. (Hvis noen skoler ikke har opplegg og rutiner på dette ennå, er det nå på tide å få ordnet dette, f. eks. slik).

(25. oktober 2009)


Nettsider fra praksis 2009 publisert

Et sikkert vårtegn – tolv nettsider fra årets praksis er publisert. Se link øverst til høyre på denne sida. Oppdrag og mye annet blir "avslørt" i tekst og bilder.
Fine sider – godt jobba! Nærmere vurdering av hver enkelt nettside finner dere under linken "Vurdering sider". Syv får terningkast fem, fire får fire.
 

     
       


(25. mai 2009)


Program for digital kompetanse

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) har lansert Program for digital kompetanse 2004 – 2008 som satsing for IKT i utdanningen. Hovedpunktet i programmet er å få digital kompetanse til å inngå som en naturlig del av læringsarbeidet.

I de nye læreplanene angis fem basisferdigheter: kunne uttrykke seg muntlig, kunne lese, kunne uttrykke seg skriftlig, kunne regne, kunne bruke digitale verktøy. Digital kompetanse skal bygge bro mellom de andre ferdighetene. Alle lærere skal i alle fag i alle 13 år sørge for at alle elever behersker alle de fem basisferdighetene best mulig.
IKT må da være en del av lærernes kompetanse. I dette inngår at de blant annet skal beherske standard programvare. Med nettsider vil lærere og elever publisere, kommunisere og formidle sine læringsprosesser og -resultater. Med IKT kan vi utvikle samarbeid og lære enda mer av hverandre.

Mange kommuner eller skoler ansetter ikke lærere som ikke har IKT-kompetanse. Så rett de gjør. Ei fin nettside kan være den beste jobbsøknaden.
IKT er mye ferdighet. Du må ha redskapskompetanse for å kunne utvikle fortolkningskompetanse – vite hvordan noe kan brukes.
Å utvikle ferdighet tar tid. Jeg brukte ca. 100 timer på å lage den første ordentlige nettsida mi. Den neste ble dobbelt så fin på halve tida. Da hadde kompetansen begynt å sette seg i fingrene.
Sett at du visste at du ville bli brukbar på gitar hvis du øvde 100 timer. Ville ikke de fleste ha gjort det – frivillig? Etter 100 timer ville sikkert mange få lyst til å lære mer, spille andre sanger. Da måtte de øve mer.
Fotografering er noe de fleste lærere vil ha glede og nytte av, også i jobben. Bilder kan brukes som dokumentasjon og til inspirasjon for skriving. Digitale bilder er sentralt i all IKT-bruk. Skal skoleeier kjøpe digitale kamera og kurse lærerne (i arbeidstida) før de begynner å fotografere? Elevene både vil og kan lage fortellinger med bilder! Hvorfor?
Bilder inngår gjerne i en presentasjon av noe. Denne må gjøres tilgjengelig – den må publiseres. Mange elever kan lage nettsider, eller de lærer seg eller hverandre nokså fort.
Finnes det lærere og lærerstudenter som tror de kan unndra seg arbeidet med å utvikle digital, strukturert, visuell kommunikasjon som en del av sin kompetanse – sin profesjonalitet?

(22. april 2005)

 


Kurs i FrontPage 27. og 28. januar

I uke 4 er Jarl-Arne, Tomas, Nina og Ron ansvarlige for opplæring i FrontPage. FrontPage er et program som brukes til å lage nettsider (hjemmesider). Dere må kunne nok til å lage ei ryddig nettside fra og om praksisen. Hos de fire it-studentene får dere instruksjon, visning og veiledning frem til ferdig produkt - praksisgruppa si nettside. Den skal "urfremvises" på praksis-seminaret 6. april, og blir så (i løpet av april) publisert med link fra praksisweben. 

Torsdag 27. og fredag 28. er det altså kurs i FrontPage. De 63 (?) A3-studentene må fordele seg på de to dagene med ca 31 på hver. Det er 15 pc-er på hver av de to labene 2434 og 2436, men tre av maskinene fungerer ikke (godt nok). Hvis noen av dere har bærbar pc med FrontPage installert - ta med og bruk den.
Et eventuelt behov for ytterligere gruppering/fordeling vurderes av it-studentene og blir da kunngjort, f. eks. her.

Det kan kanskje i alle fall være lurt å gjøre én på praksisgruppa til webansvarlig. Hun (eller han) må da sørge for å ha kontroll på FrontPage, mens alle bidrar med tekst og bilder.
Begynn arbeidet med nettsida umiddelbart etter kurset. Gjør ferdig det meste (startsida, maler osv) før praksis. Så er det "bare" å fylle på med innhold etterpå.
Skaff dere et digitalt kamera og ta mange bilder i praksisperioden - fra ulike "arbeids-situasjoner" - ute og inne.

Nettversjonen av kurset til Jarl-Arne, Tomas, Nina og Ron finner dere her. På denne nettsida finner dere også kurset i Word- og PDF-format (for Adobe Reader) - hvis dere vil skrive ut.

Se sider fra praksis i fjor (2004).

 


Nye Skolenettet er lansert

Skolenettet har fått en ny inngangsportal, og en ny og praktisk organisering av innholdet. Det er nye innganger, slik at elever på de forskjellige trinnene, og lærere/ledere lett skal finne fram. Man kan nå gå inn på Skolenettet innenfor bestemte målgrupper, men det er allikevel mulig å navigere på tvers av disse. Det er meningen at endringen på inngangsnivå skal bidra til å støtte skolehverdagen på en enda bedre måte enn den tidligere utgaven.

De nye inngangene er:

  • for elever 1. - 7. trinn

  • for elever 8. - 10. trinn

  • for elever i videregående opplæring

  • en egen lærer- og skolelederinngang

  • foreldrenettet får også inngang i portalen

Skolenettet er Utdanningsdirektoratets tjeneste for elever, lærere og skoleledere, foreldre og andre som er interessert i skole og læring.

(Fra Klikk 13. september 2004)


Nasjonale prøver for første gang

Nasjonale prøver er en landsomfattende kartlegging av elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, matematikk og engelsk. I følge Opplæringsloven har elevene en rettighet til å få kartlagt sine kunnskaper som grunnlag for tilpasset opplæring. 
Våren 2004 blir det avholdt nasjonale prøver i lesing og matematikk for elever på 4. og 10. trinn og i engelsk for 10. trinn. Prøvene er obligatoriske og av inntil to timers varighet. Elevene på disse årstrinnene vil ha nasjonale prøver i følgende fag til følgende tidspunkt i 2004:

10. trinn : lesing – 29. mars
10. trinn : engelsk – 31. mars (skriftlig) og uke 16/17 (lesing – elektronisk basert)
10. trinn: matematikk – 15. april
4. trinn : lesing – 3. mai
4. trinn matematikk – 5. mai
Når det gjelder skriving, vil prøvene foreligge for første gang i 2005. Det samme gjelder for lesing og skriving på samisk og for tegnspråk.

(Fra UFD 17. mars 2004) Hele>

 


Nytt 5-årsprogram for digital kompetanse

Utdannings- og forskningsdepartementet lanserer nå Program for digital kompetanse 2004-2008. Programmet er en videreutvikling av UFDs tidligere handlingsplaner for IKT i utdanningen, og for 2004 skal det brukes rundt 140 millioner kroner på de ulike tiltakene.
Programmet trekker opp hovedmål og delmål knyttet til fire satsingsområder:

  • infrastruktur

  • kompetanseutvikling

  • digitale læringsressurser, læreplaner og arbeidsformer

  • forskning og utvikling

Digital kompetanse skal bygge bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne, og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

(Fra UFD 17. mars 2004) Hele>


Matematikk.org - en gullgruve for skolen

Mangfoldighet, bredde, oppfinnsomhet, matnyttig, enkel å bruke. Matematikk.org er blitt en veritabel fulltreffer. Den matematikklæreren som ikke finner noe her, må være helt på jordet kresen. Vi nøler ikke med å utrope nettstedet til det beste vi så på NKUL i år.
Matematikk.org
er ikke et e-læringsopplegg eller en elektronisk lærebok. Stedet er derimot et oppkomme av ideer og aktiviteter for alle som underviser i matematikk fra 1. klasse og ut videregående.

(Fra Klikk 16. september 2003) Hele>


Globalis.no

Globalis er et interaktivt verdensatlas hvor du selv kan velge hva som skal vises på kartet. Målet med Globalis er å formidle likheter og ulikheter i det menneskelige samfunn og hvordan vi påvirker livet på planeten, primært med visuelle hjelpemidler. På Globalis finner du også statistikk fra Human Development Report 2003, som er den første globale statusrapporten om hvordan landene i verden ligger an til å nå FNs Tusenårsmål.

(Fra Skolenettet 10. september 2003) Hele>

 


Få leksehjelp på nettet

Er det mulig å regne med et uendelig tall i matematikk? Svaret får du hos lærerskolestudenter på Hamar. Bare klikk deg inn på nettstedet Puggandplay
I 2001 fikk de to selskapene på Hamar, Apropos Internett og Fabelaktiv, en lys ide. Hva om vi opprettet en nettside på nettet der elevene i grunnskolen kan få hjelp med leksene i matte, norsk og naturfag?
Lærerutdanninga ved Høgskolen i Hedmark på Hamar ble valgt som samarbeidspartner. Den er fremdeles en del av paraplyen over nettstedet ”puggandplay.com”.

(Fra Klikk 28. august 2003) Hele>







Data gir flinkere elever

En norsk studie viser at elever lærer lettere med hjelp av data på skolen. Godøy skole utenfor Ålesund kan vise til bedre karaktersnitt etter at elevene tok i bruk data.

Forutsetningen er at lærerne bruker teknologien på en pedagogisk måte. Det virker som om bruk av IKT skaper større deltakelse blant elevene, og mer fleksible arbeidsformer. Mange elever sier at de synes bruk av data i undervisningen gjør at skolen er mer i takt med samfunnet enn ellers.
Det holder ikke mål å bruke datamaskinen som en avansert regne- og skrivemaskin. Entusiastiske lærere er en viktig faktor ved de skolene som får til å bruke datamaskinene på en konstruktiv måte. Mange av lærerne i prosjektet har utviklet egne lærerportaler på Internett i de ulike fagene. De vet hvor skoen trykker i undervisninga, og blir en viktig del av kunnskapslæringa til elevene. Læring ved hjelp av data med ei ordentlig pedagogisk forankring og utfordrer de tradisjonelle lærebøkene.

Forskerne har også funnet at bruken av data har ført til større handlingsrom for skoler i grisgrendte strøk.

(Fra Dagbladet 21.januar 2003) Hele>

  



PISA-undersøkelsen - finnenes lesesuksess er enkel!

"Den som leser mye, leser best. Vil du bli en god leser, les lange tekster", sier Vappu Inkeri Puukkö, førsteamanuensis i finsk ved høgskolen i Alta.
Det er i løpet av barne- og ungdomstrinnet at barn kan bli gode lesere. Klarer du ikke å lese bra som 15-åring, lukkes dørene for videre utdanningstilbud, eller så må du jobbe ekstra hardt for å komme videre, mener Puukkö og trekker frem noe både finner og nordmenn må være oppmerksomme på. Det er at jentene i begge land leser så mye bedre enn guttene.
Barn må få velge hvilke bøker de vil lese. Bøkene trenger ikke være klassikere eller bestselgere, understreker Puukkö. Hun ramser opp forfattere som Tolkien, Rowling, Bente Pedersen, Anne Holt, med andre ord hvilken som helst forfatter, bare tekstene deres er lange.

"Tall fra 1997 forteller mye, kanskje hele hemmeligheten bak resultatene i den internasjonale leseundersøkelsen PISA 2000", sier Puukkö. Hun viser til at det i Finland ble trykt 12.717 bøker eller småtrykk i 1997. Det er mer enn dobbelt så mange bøker som i Norge.
Finnene kjøpte 25,7 millioner bøker. Det var nesten 10 millioner flere bøker enn nordmenn kjøpte. Finnene lånte mer enn fire ganger så mange bøker som nordmennene. Mens nordmenn lånte 18,8 millioner bøker, lånte finnene 81 millioner.
(Se også om boka Den andre leseopplæringa.)

PISA-undersøkelsen viser for øvrig at

(Fra Utdanning nr. 27, november 2002) Hele>

 



Lærere fikk pc-er som bonus!

Vestre Jakobselv skole i Vadsø er en av Clemets 100 bonusskoler som har fått en sjekk på 50.000 kroner. Pengene har gått til kjøp av pc-er til lærerne.
Bonuspengene er kommet godt med til kjøp av pc-er på lærernes arbeidsplasser på skolen. Hele innkjøpet av pc-er har kostet 120.000 kroner.

Rektor Arne Leikvoll sier til Utdanning at en privat pc til alle er helt nødvendig for at lærerne skal kunne følge med på teknologien. "Hvis de ikke har lett tilgang til en pc, vil det gå tregt å få lærerne til å ta IKT i bruk", sier Leikvoll som har skåret igjennom enhver diskusjon om hva pengene ellers kunne blitt brukt til.
Vestre Jakobselv skole er en av fire skoler i Finnmark som er bonusskole. I Læringssenterets begrunnelse for valget av Vestre Jakobselv skole heter det at den driver systematisk utviklingsarbeid og gjør en innsats for å gjøre finsk mer synlig. Skolen har i denne forbindelse et prosjekt for å gjøre finsk mer brukt.

Skolen satser på å utvikle gode holdninger til bruk av IKT og bibliotek i læringsprosessen. Skolen har i to år drevet fast med leseverksted der elever etter tester har fått tilbud om å gå på leseverksted i 15 timer over tre uker. Det er også laget en kvalitetsutviklingsplan for hele skolen der klassene testes jevnlig i fag, motorikk og trivsel.

(Fra Utdanning nr. 27, november 2002) Hele>

  



Elever kritiske til Kvalitetsportalen!

Lærere og elever ved en rekke skoler gjør nå det utdanningsmyndighetene har etterlyst: de har startet forsøk og tar i bruk nye læringsmetoder. "Kvalitetsutvalget går i motsatt retning når det vil innføre en kvalitetsportal som måler fabrikkprodusert kunnskap", sier Robert Terdal Moe, leder for Elevorganisasjonen.
"Vi går sterkt imot en kvalitetsportal som skal rangere skoler etter resultater. Det fremmer ikke nytenkning og nye læringsmetoder, men driller elevene mot å gjennomføre bestemte tester. Her er vi helt på linje med Utdanningsforbundet", sier Terdal Moe. I likhet med Utdanningsforbundet har Elevorganisasjonen laget en høringsuttalelse som er sterkt kritisk til Kvalitetsportalen.
Terdal Moe vil gjerne ha mer kunnskap om hva som skjer på den enkelte skole. "Men en liste som rangerer skoler etter resultater, slik Kvalitetsportalen legger opp til, gir helt feil fokus på kvalitetsutviklingen i skolen", sier han.

(Fra www.utdanning 14. november 2002) Hele>

  



Tre små er blitt én stor!

Det treårige prosjektet Nesnaøyene oppvekstsenter ble opprettet i august. Tre øyskoler, Tomma, Hugløy og Handnesøy utenfor Nesna i Nordland, ledes av samme rektor, og elevene har en del felles undervisning.
Tanja og Eskild i 3. klasse sitter foran hver sin PC på Hugløy og sender e-poster med sagn og historier til jevnaldrende ved de to andre skolene. Gjennom
Pilot i nord er elevene blitt drevne pc-brukere, og de kommuniserer mye med hverandre via nettet.
Vi har hatt prosjekt om sagn og diktet noen selv, forteller Tanja. Nå sender elevene ved de tre skolene dem til hverandre og forteller hverandre hva de synes. Tanja har fått ei god venninne som heter Marthe, på Handnesøy. Det er artig å bli kjent med andre unger, mener hun.
(Skolen(e) har dessverre ikke fått opp sine nettsider ennå.)

(Fra Utdanning nr. 25, oktober 2002)

  





Aksepter at eleven er flinkest

Den danske læringsforskeren Birgitte Holm Sørensen mener at mange barn og unge er langt flinkere til å kommunisere på Internet, bruke dataspill og multimediaverktøy enn lærere og voksne. Tradisjonelt har læreren sett det som sin oppgave å ligge litt foran elevene i faget. Nå må vi bare innse og akseptere at dette ikke er mulig.
Mange elever vil kunne sitte oppe lengre om nettene enn du kan, og lære seg nye sider ved den nye programvaren. Fra nå av må valgspråket være at lærere og elever må dra på hverandres kompetanse, og lære av hverandre. Lærerens nye oppgave er å stille krav til elevens bruk av disse verktøyene, læreprosessen og sluttproduktet, sier Holm Sørensen.

Chatting på nettet er like populært i mange ungdomsgrupper som det er kontroversielt hos foreldre. Mange voksne forstår for det første ikke hva som foregår på PC-skjermen, og dessuten har mediene skapt angst for at brukeren kan oppnå ukontrollert kontakt med pedofili og vold.
Birgitte Holm Sørensen hevder at bruk av denne interaktive kommunikasjonsformen tvert imot kan styrke barna i en utdanningsprosess.
Elevene som sitter foran PC¹en blir nå opptatt av å stave riktig. «Mamma, hvordan staver vi kommunikasjon?», er et rop fra ungdomsrommet som voksne ofte hører. Barna begynner å se ting i et læreperspektiv. Det er kanskje rett å si at chatting er blitt en ny form for stavetrening for barn, hevder Holm Sørensen.

(Fra Pilot 4. september 2002) Hele>

 

 

 


Et pedagogisk kvantesprang 

Universitetet i Oslo vil endre arbeidssituasjonen for lærere og studenter fundamentalt. Derfor legger de store ressurser i utviklingen av nettbasert læring. Men det er lærerne som bestemmer om de nye mulighetene blir tatt i bruk.

Universitetet i Oslo (UiO) var tidlig ute på e-læringsfronten. Allerede i 2000 ble det valgt en plattform - et såkalt lms (learning management system) - som skulle ligge i bunn som infrastruktur for alle universitetets aktiviteter på området. Det ble det norskutviklede ClassFronter, et system som Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT), siden har brukt for å utvikle tjenester tilpasset de forskjellige fakultetenes behov.

Jeg postulerer at heltidsstudenten er død. Det er i hvert fall lett å se at heltidsstudenten ikke lenger er enerådende. Deltidsstudenter og "hybrider" innenfor livslang læring utgjør vesentlige studentgrupper. Både av denne grunn, og fordi det er en dårlig idé rent læringsmessig, bør forelesninger med hundrevis av studenter tones ned og erstattes av mer fleksible, studentaktive læringsformer, sier seniorrådgiver Jon Lanestedt ved USIT.

(Fra Computerworld 3. september 2002) Hele>

 



Nettsteder for videregående skole

Aschehoug har laget nettstedet samfun.net. Dette tilbudet erstatter læreboka, og er ikke bare et supplement. 
Det rapporteres om gode erfaringer der det mest iøynefallende resultatet er økt arbeidsglede og motivasjon.

Kunnskapsnettet ble åpnet 14. august. Det er et samarbeid mellom landets fylkeskommuner om et nettsted for opplæring. Et videregående opplæringstilbud gjennom Kunnskapsnettet er en kombinasjon av nettbaserte læremidler, veiledning, og samlinger i studiegrupper.
Kunnskapsnettet omfatter også etterutdanning av lærere i videregående skole. Vi har i dag faglige nettsteder for engelsk, mattematikk/fysikk, samfunnsfag og formgivingsfag. Aktiviteten på dette feltet er i støpeskjeen og vil vokse raskt.

 

 


Elever og lærere lager digital lærebok

Målet for arbeidet er at elevene setter fagene norsk litteratur, kunst, musikk og historie i en sammenheng innenfor en viss tidsepoke. Portalen har fått navnet temaweb og har blitt et godt verktøy for elevene og lærerne som har være med i prosjektet.

Skolene ønsker å legge enda større tyngde på temaweben i det siste prosjektåret fordi lærere og elever ser stor nytte av å arbeide på en slik måte. Gjennom temaweb viser elevene seg som aktive deltakere i søket etter det gode lærestoffet. Arbeidet utvikler også relasjonene mellom skole og hjem. Foreldrene engasjerer seg i fagstoffet som barna blir presentert for. Denne arbeidsformen gjør også noe med elev- og lærerrollen. Elevmedvirkningen blir betydelig forsterket og lærerstoffet blir til i møtet mellom lærer og elev. Elevene er de søkende og pedagogen er en rettleder og støtte på vei mot målet. Dermed får elevene en sterk følelse av å eie lærestoffet.

(Fra Pilot 30. juli 2002)

 


Nettstedet til prosjektet PILOT har fått nye nettsider

Skoler i 9 fylker deltar i Prosjekt Innovasjon i Læring, Organisasjon og Teknologi. Skolene bruker teknologi som arbeidsverktøy for å forbedre organisering og motivere til bedre læring på skolene. Erfaringene fra disse utviklingsskolene skal vise vei for andre skoler i endring.
På nettstedet til PILOT finner du blant annet artikler om erfaringer som skoler som deltar i prosjektet har gjort. Læringssenteret ønsker at dette skal være et dynamisk nettsted som kan vise til resultater på en inspirerende og motiverende måte.
Se mer om PILOT på nettstedet. Besøk også Pilot Nord.

(Fra Læringssenteret 22. august 2002)

 

 


Digitale læremidler i skuddet

Den digitale læremiddelrevolusjonen er i gang, men hvor effektiv er egentlig læring via Internett? Hva koster det, og er lærerne i stand til å ta det i bruk?
Digitale læremidler er satsingsområde både blant forlagene og innen det offentlige. Gilde og fargeglade web-sider lokker med både kongsdattera og halve kongeriket - bare et museklikk unna. Fra første klasse i grunnskolen til ut videregående kan lærere og elever boltre seg på nettet i ulike fag og nivåer - gratis eller mot betaling - og sende elevene ut i cyberworld på det store læringseventyret.
Utvalget er forbausende stort, videosnutter, spill, oppgaveløsning, lyd- og bildebaserte simuleringer, animasjoner, tradisjonelle web-sider, særskilt tilrettelagte læremidler etc.etc. Forlagene hevder de overhodet ikke tjener penger på denne satsingen ennå. 

Hva er god pedagogikk på nettet? Lærere flest med oppvekst i en fjern, internettfri fortid, har liten erfaring og kunnskap i å evaluere de nye mediene.
At oppleggene er testet ut på elever, laget av pedagoger og fagdidaktikere samt utformet av erfarne lay-out- og IT-medarbeidere, borger ikke uten videre for kvalitet. IT-mennesker og pedagoger tenker ofte ulikt. Websider med et ellers godt innhold, kan være så kronglete å navigere på at mange gir opp.
Neste skritt på veien i den digitale lærejungelen må være forskning med målsetting å skaffe klare kriterier for læringsmessig effektive og gode digitale læremidler der bilde, lyd, tekst og kommunikasjon og vekselvirkningen mellom disse samt elevenes læringsutbytte evalueres. Et offentlig engasjement for kvalitetskontroll, ikke minst at læreplanene blir fulgt, og sikring av opplegg på begge målformer, synes også nødvendig.
Den digitale verdenens mange muligheter, åpner for et vell av ulike innfallsvinkler mot elevene og deres læringsmiljø. Via nett kan læreren gi individuell opplæring med direkte kommunikasjon til hver enkelt elev, drive spesialundervisning, arbeide med ulike språk, åpne for prosjektarbeid i samarbeid med andre skoler, utveksle ideer, og hente gratis programvare og undervisningsopplegg. Den største barrieren er ofte mangel på kjennskap til nettets muligheter og evne til å utnytte disse.

(Fra Klikk 22. august 2002) Hele>

 

 

 

 



Menn på nett

Rapporten La menn være menn - hvordan rekruttere flere menn til skolen, som ble utarbeidet etter en idédugnad om menn i skolen, juni 2001, påpekte viktigheten av å skape nettverk mellom menn som arbeider i skolen. Bakgrunnen for dette er tosidig: På den ene siden har vi et sterkt ønske om fellesskap og nettverk oss i mellom. Samtidig mener vi selv at nettverk kan være en viktig brikke i å synliggjøre viktigheten av at det finnes en rekke typer menn som velger skolen som arbeidsplass.

Målsettingen med å opprette et eget nettsted for menn i skolen er å:

Tips: Se Faghjelperen, teoretiske fag. Der finner du sikkert noe nyttig!

 

 

 


 

Nettverk, praksis og IKT
Nettverket er i vår sammenheng relasjoner mellom mange personer som over tid skal utvikle noe, her en best mulig praksis for A3. Studenter, øvingslærere og ALU-lærere møtes og snakkes, både fysisk og digitalt - før, under og etter praksisperioden.
Ingen teknologi kan erstatte samvær eller nærme seg det du kan oppleve når et annet menneske kommer deg i møte, men god bruk av IKT kan praktisk og rasjonelt legge til rette for mer og bedre samhandling.

Vi får alle erfaring med bruk av IKT, og kanskje vil flere bli kjent med noen av de mange lærings-rommene som ligger på Internett. 

Bruk hverandre og IKT-en best mulig.  

(23. januar 2002)

 

 

 

Prosjektbeskrivelse

Prosjekt 

  • skal gi bedre kommunikasjonen mellom aktørene i praksisnettverket (lærere og ledelse ved partnerskolene, studieledelse, faglærere og veiledere ved lærerutdanningen, samt studentene)

  • ta i bruk IKT som et redskap i læringsarbeidet og i organiseringen av skoledagen

  • utvikle og prøve ut IKT-basert portefølje som grunnlag for vurdering av studentenes praktisk-pedagogiske kompetanse

 

 

Bakgrunn for prosjektet – problembeskrivelse

Avdelingen ønsker å utvikle en praksis i tråd med dagens skole.
L 97 forutsetter et tettere lærersamarbeid, nye arbeids- og organiseringsmåter.
For å utvikle en slik praksis for studentene, er det viktig å legge til rette for et tettere og mer systematisk samarbeid mellom praksisskolene, studenter, faglærere og administrasjon ved høgskolen. IKT er et sentralt verktøy i denne prosessen.
Prosjektet tar sikte på å utvikle en IKT-basert kommunikasjon som en del av samarbeidet.


Effektmål

  • teori og praksis skal knyttes tettere sammen gjennom økt kommunikasjon mellom høgskolen og partnerskolene

  • studentene skal få en IKT-kompetanse som er målrettet og praksisnær

  • studentene skal få utvikle en IKT-portefølje til senere bruk

  • det utvikles nye samarbeidsområder mellom teori- og praksisfeltet


Objektmål/resultatmål

  • alle aktørene i praksisnettverket skal bli personlige brukere av IKT

  • praksisnettverket skal bruke IKT-verktøy i samarbeidet på en organisert måte

  • portefølje som arbeids- lærings- og evalueringsmetode skal tas i bruk

  • studentene skal ha utviklet nettside som utgangspunkt for porteføljen  


Hovedtiltak

  • opplæring i bruk av IKT som verktøy for alle aktører i nettverket

  • organisering av IKT-basert nettverk, for eksempel ClassFronter

  • oppfølging og veiledning av brukerne

  • trening i bruk av IKT-basert portefølje 

  • studentene skal utvikle egen nettside

  • etablere rutiner og møteplasser for å styrke samarbeidet i planlegging og gjennomføring av praksis

  • kartlegge utstyr og kompetanse


 

Tolv nettsider fra praksis 2009 er publisert og vurdert 
  
Nyheter 27.10. :
Bruk av digitale læremidler
digital kompetanse
FrontPage-kurs
nye skolenettet
nasjonale prøver
program for digital kompetanse
matematikk.org
globalis.no
leksehjelp på nettet
demonstrasjonsskoler
IKT i kunst og håndverk
kvalitet i opplæringen
mysteriet på Møhlenpris
Besøk
Åmot ungdomsskole
Deset oppvekstsenter
Godøy skole
Røvær skole
digital dannelse
data gir flinkere elever
finnenes lesesuksess
lærere fikk pc-er
kritiske til kvalitetsportalen
tre skoler bli én med IKT
fra dialekt til bokmål
lærerne best på PC
eleven flinkest i ikt
pedagogisk kvantesprang
kjempesuksess for lærerIKT
nettsteder for videregående skole
digital lærebok
PILOT med nye nettsider
digitale læremidler
matematikk på nett
menn på nett
   

   
nett+papir=sant
    
Arkiv:
Luna - nytt nettsted
IKT og lærebok hand i hand
Britiske IKT-erfaringer
en time i data er som en time i blyant
oppdrag Dronning Mauds Land
Internett og læring
en lærers refleksjoner rundt IKT-bruk
Tornerose i steinrøysa
eSchola - mønstring på nett
kritisk for IKT i England
grensesprenging med IKT
forbehold om innføring av IKT fjernes
pc til eksamen
la ikke lærerne bli IT-tapere
praksis-skoler på nett
har IKT-satsinga fungert?
lett på nett
spill data med barna
IKT-samfunnets muligheter og farer
IKT - det fjerde basisfaget
ClassFronter brukt i grunnskolen
følelser i fremtiden
europamester i IKT
IKT hører hjemme i alle fag
lærerne skal lære seg Internett
i begynnelsen var ordet
elektronisk post
World Wide Web