|
|
|
Norsk
Tusenbein
Tusenbein gikk ut i sølevær,
han ble våt på alle sine tær.
Han fikk snue etter han kom hjem,
lå i feber 40 komma 5.
Da kom doktor Svine Pigge-Pigg,
han ble sint og gryntet "bare ligg".
Hvordan kan du finne på å gå,
uten støvler og kalosjer på.
Ja, men doktor, det må du
forstå,
at skal jeg ta tusen støvler på,
ville jeg antakelig bli klar
til å gå på tur i januar.
Ja, ja, ja sa Svine Pigge-Pigg,
hold deg varm og vær så snill og ligg.
Doktor Pinnsvin tenkte og forsto,
det er lett for den som går på to.
|
Barne-nytaarsønsker
Vi ønske hver Husbond
en gylden Disk,
paa hver en ende en lækker Fisk.
Da Himmelens Engle stor Lystighed faaer:
Vi ønske jer Alle lyksaligt Nytaar.
Vi ønske hver Madmoer et Skjørt af Uld,
det varmer vel bedre enn Sølv og Guld.
Da Himmelens Engle stor Lystighed faaer:
Vi ønske jer Alle lyksaligt Nytaar.
Vi ønsker hver Søn i Haanden en Pen,
saa nyttigt er Sværdet ham ikke som den.
Da Himmelens Engle stor Lystighed faaer:
Vi ønske jer Alle lyksaligt Nytaar.
Vi ønske hver Datter saa net en Rok,
da spinder hun Uldtraaen silkefin nok.
Da Himmelens Engle stor Lystighed faaer:
Vi ønske jer Alle lyksaligt Nytaar.
Henrik
Wergeland, Vinterblommer i barnekammeret (1833)
|

|
| |
Hvis du skulle ha
"oversatt" dette diktet til vår tid, hva ville du da ha
ønsket for far, mor, sønn og datter?
Hva annet har Wergeland skrevet? |
| |
Dagbladets
diktkammer
(noen utvalgte):
|
Wall Street
Ganske typisk når man sitter her på en
krakk
og ser utover havet
mens tiden står stille
og verden raser forbi
At man ikke kan se noen verdens ting
Bare bølgene
De iskalde bølgene som kommer
mot meg
med skum på bølgetoppene
Havet er endeløst
Det kommer mot meg
slik som verden og de store skyskraperne
De henger over meg
bare venter på å sluke meg rå
slik at jeg også kan bli en skyskraper
slik som dem
Men jeg vil ikke være skyskraper
Jeg vil mye heller sitte på en
krakk
og se utover havet
skrevet av
Lille Moi, Lambertseter vgs
|
bort

Bort med det vante -
bort med det nå!
Bort med den fanten
jeg elsker så!
Bort pustes navnet
ut av mitt mel
Bort viskes savnet
ut av min sjel
Bort med den tiden
han var meg kjær
Bort med min viten
at han er nær!
Bort suser sivet -
bort fra min vei
Bort blåser livet
Bort blåser jeg
skrevet av
Cathrine Hoel, Bardufoss vgs |
angels

I see angels in chains
longing for a better place
I cry for help
to make them turn
When they do
I see my face
Talking with an angel
may give you wings
Every word you say
might give you away
To late to see what we could have been
To late to bee what I have seen
skrevet
av Beaztian |
forskeren

De mange timene
foran skjermen hver dag
har gjort noe med tilstedeværelsen din
øynene har vokst ut av hodet
og fått et glassgrønt skjær
som ser rett igjennom meg
hver gang du løfter blikket
før du oppdager en ny struktur
utenfor deg selv
og jeg vil ikke avlede deg nå
jeg vet hvordan det er
å være der inne i en ny teori
og holde seg der akkurat lenge nok
til å finne den nye sammenhengen
skrevet av
M.Ysjkin |
Tekst søker god
leser
Det står ikke så dårlig til med barns
leseferdighet som avisoverskriftene sier, men når elevene har blitt
teknisk gode lesere, begynner leseopplæring nummer to.
Hva er den andre leseopplæringen?
Den første dreier seg om å lære å lese bokstaver og trekke sammen
ord, å forstå selve grunnprinsippene i skrift og vitsen med å lese.
Men det er mye mer å lære etter det. Elevene må lære å lese for
ulike formål i ulike sjangrer og ulike medier. En fullt utviklet
lesekompetanse har mange sider, blant annet å lese for å lære,
opplevelser og å kunne tolke ulike tegnsystem som skjønnlitteratur,
tv, data og bilder. Dette sier Elise Seip Tønnessen, en av redaktørene
av Den andre leseopplæringa - utvikling av lesekompetanse hos barn
og unge. Agnes-Margrethe Bjorvand er med-redaktør, og begge er
ansatt ved Høgskolen i Agder.
Dere opererer med et ganske bredt
tekstbegrep?
Ja, alt som har som hovedhensikt å formidle mening. En god
leseopplevelse er en kilde til opplevelser og en viktig forutsetning for
læring.
Hvordan står det til med
lesekompetansen hos barn?
Norske ungdommer ligger midt på treet i OECD-sammenheng. Det er
ingenting som tyder på at de leser dårligere enn for ti år siden, men
en forskjell er at jentene leser mye bedre enn guttene, eller at guttene
har blitt dårligere. Dette kommer fra Astrid Roe, forsker ved Institutt
for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.
Hvordan skal vi få guttene til å lese
mer?
Man må finne fram til litteratur som de liker. Det er særlig gutter
som har kastet seg over Harry Potter og fantasy-bølgen. Det tyder på
at guttene har blitt mer interesserte i å lese. Det blir spennende å
se hva resultatene av neste undersøkelse, våren 2003, viser.
Jo mer man leser, desto bedre leser blir man. Men det finnes jo så mye
annet morsomt å gjøre etter skoletid.
Hvordan får man barn til å forstå at
lesing ikke bare er et slit forbundet med lekser?
Glade lesere blir gode lesere som igjen blir glade lesere. Det er en
god sirkel som læreren må hjelpe elevene inn i. Ved å lese mer
belønnes man med gode leseopplevelser, oppmuntrer Seip Tønnessen.
(Fra Klartekst,
Universitetsforlagets magasin nr. 3 2002)
|


Den
første lese- og skriveopplæringa har stått i fokus gjennom lang tid,
men den andre leseopplæringa er like viktig for at barn og unge skal få
fullt utbytte av sitt liv i tekstenes verden. En fullt utviklet
tekstkompetanse innebærer også å kunne lese for eksempel bilder i
ulike medier og interaktive tekster på skjerm. Lesing er en kilde til
opplevelser og glede, men også en viktig forutsetning for læring. De
gode lærerne, de bevisste formidlerne, er døråpnere til barnas
leselyst og kunnskapsutvikling. Boka er tenkt som inspirasjon og
kunnskapskilde for alle som lever med og har sitt daglige arbeid blant
barn og unge, spesielt pedagoger i førskole- og læreryrket. Har
register og litteraturlister.
|