AVFALL OG RESIRKULERING
Årlig produseres det om lag 1,4 millioner tonn avfall i Norge. Dette tilsvarer mer enn 300 kg per nordmann. Avfall defineres som alt det vi kaster fordi vi ikke vil ha det, eller ikke kan bruke det mer, blir til avfall – etterlatenskapene fra vår produksjon og vårt forbruk. Avfall er en av flere kilder til ulike miljøproblemer i dagens samfunn. Ved sluttbehandlingen er det altså deponering eller forbrenning av avfallet som fører til de alvorligste miljøproblemene. Avfall bidrar til ca 7% av de samlede norske klimagassutslippene. Forbrenning av avfall medfører utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, støv og forsurende komponenter. Dette gir langsiktige og alvorlige skadevirkninger for miljøet og påvirker folks helse.
Det meste av avfallet vi kaster, kan resirkuleres. Det vil si tilbakeføring av materialer i en industriell prosess. Resirkulering brukes også synonymt med gjenvinning for å betegne utnyttelse av avfall. Gode eksempler på materialer som kan gjenvinnes er metaller, papir, tekstiler, plast, bygningsmaterialer og glass, og i tillegg brukte dekk og rester av mat. Den formen for gjenvinning som de fleste av oss benytter seg av, er pante-ordningen. Dette fordi man rett og slett kaster penger hvis man ikke panter en boks eller flaske. Gjenvunnet plast kan brukes til en lang rekke ting, bl.a. produsere fleece-klær, kontorstoler eller undertøy.
I perioden fra 1974 til 1999 økte gjennomsnittlig mengde husholdningsavfall per person fra 174 kg til 314 kg årlig. Dette tilsvarer en økning på hele 80%. Myndighetene i Norge bruker miljøavgifter for å motivere næringslivet til gjenvinning. Når returandelen øker, går prisene ned. Hver innbygger i Norge kildesorterer i snitt 120 kg av husholdningsavfallet. Det er likevel store mengder materialer som ikke blir utnyttet til gjenvinning, slik man kunne gjort.
